Paa besoek i Los Olives

Onsdag 25.oktober dro hele gjengen paa besoek til et av Stroemmestiftelsens prosjekter igjen. Denne gang bar det til Los Olives, jeg tror det ligger nord i Lima. Merkelig med denne byen altsaa, man kan kjoere og kjoere, i mange timer, og fortsatt er vi i Lima, og fortsatt er det bebyggelse overalt. Ja, saa foerst var vi paa kontoret til "Asidme", samarbeidsorganisasjonen til Stroemme. Der moette vi Jorge, som er leder for organisasjonen. Han fortalte oss litt om hva de staar for, hvordan de jobber etc., paa veldig rapido español (rask spansk). De jobber med mikrofinans her i Peru, og jobber hovedsaklig med kvinner, 89% kvinner og 11% menn. Og det de gjoer er aa hjelpe de med aa starte sin egen lille bedrift, en mikro-bedrift, for at de skal ha noe aa leve av. De finner da et sted aa starte en liten gruppe, som alle faar laane hver sin sum til aa starte sin egen butikk eller produksjon av et eller annet. Saa hver uke samles de til et moete, der de maa betale tilbake en liten sum av laanet sitt med de pengene de har tjent den uka. Grunnen til at de er en gruppe er for at de skal vaere hverandres "sikkerhet". Hvis en skulle vaere saa uheldig aa ikke kunne betale tilbake en uke, saa dekker de andre hennes del. Vi hadde hoert om dette foer vi kom hit, men da vi hadde om det i Norge tenkte jeg at dette kunne da ikke funke saa bra. Kjipt for de andre aa betale for en som ikke klarer aa betale liksom. Men vi var saa heldige aa faa vaere med paa et saant moete da vi var i Los Olives. Og det var faktisk utrolig spennende. Gruppa deres heter "G.C Mujeres Talentosas", det betyr noe saant som "Talentfulle kvinner". Vi var i huset til en av damene, som egentlig bare var et rom, med murvegger, 2 sofaer, et bord og noen stoler. Vi fikk hele gjengen inn paa der, og moetet begynte. De visste ikke at vi skulle komme, saa tror de fikk litt sjokk, hehe. Det var en gjeng med kjempekoselige damer. De var nysgjerrige og spurte oss spm, og vi spurte de spm. Saa fikk vi praktisert litt spansk den dagen ogsaa!:) De hadde ogsaa en del med en slags liten andakt, der de snakka om Romerne 12:18: "Hold fred med alle, om det er mulig, saa langt det staar til dere". Saa ble vi delt inn i grupper, og skulle lage et lite teaterstykke om hvilke problem som kunne oppstaa i gruppa, og hva som kunne vaere loesninga paa det. Det var faktisk veldig morsomt. Vi maatte snakke paa spansk, saa det var jo litt komisk, men alle gjennomfoerte det veldig bra!:) Og etterpaa snakka vi om loesninger etc. Jeg syntes det var bra at de tok utgangspunkt i Guds ord, for organisasjonen jobber ogsaa med aa spre Guds budskap og at folk skal ivareta de kristne verdier og jobbe etter disse.

I tillegg til aa vaere med paa dette moetet var vi aa besoekte en dame som hadde sin egen lille sjokolade-bedrift hjemme i huset sitt (som egentlig bare saa ut som et lite skur), og en dame som litt etter litt hadde laga sin egen lille butikk i huset sitt.

Los Olives er virkelig et fattig stroek. De har elektrisitet der, men ikke vann. De har TV, men ikke no ordentlig vann aa vaske seg med, lage mat etc. Saa de maa gaa kjempelangt for aa faa tak i vann. Og da kan man spoer seg; hva er viktigst igrunn, TVen eller det aa kunne ivareta helsa ved aa vaske seg med vann hver dag??

Var merkelig aa vaere der. Der kom vi med vaar pene carro (varebil), og tar bilder som gale av det som for de er en helt vanlig hverdag, deres liv. Ikke mange har ordentlig tak der, husker ikke helt hva de kaller det, men det er noe som er laga av no tre-greier tror jeg. Men det var utrolig interessant aa se et slikt prosjekt paa naert hold, og faktisk faa se at det funker! Jeg er overbevist!!!!

Noen bilder fra livet i Lima:) (Some photos from my life in Lima:) )

En avslappende dag i parken, i sentrum av Lima, der sola faktisk stakk fram. Hanne, Anna og Steinar. Genialt med traadloest internett i parken da;) Vi har blitt store tilhengere av Miraflores, som et av de fine stroeka her i Lima, masse butikker, restauranter, masse goey! Etter skolen drar vi dit, og spiser og slapper litt av, foer det baerer hjem til vaare kjaere vertsfamilier:)
(A relaxing day in the park, in the centre of Lima, the sun was even up. Hanne, Anna and Steinar. Unbelivable smart to have a wireless network in the park;) We like it very much in Miraflores, which is one the better areas here in Lima, a lot of stores, restaurants, a lot of fun! After school we go there, eats and relaxes, before we return to our dear host-families:) )


Naar vi var paa moedresenteret hadde 3 av jentene der en liten oppvisning for oss, og det jobber ei jente der naa som frivillig, fra Spania, som malte klovnefjes paa dem. Alle disse 3 bor paa senteret, 2 av dem har vaert sitt barn, og hun ene er gravid. De gjoer en del drama og teater der, dette for aa aktivisere de litt, faa de til aa tenke paa andre ting, og utvikle dem selv. De er jo bare barna selv, gravide barn....( When we were at the mother-centre where I`m going to work, 3 of the girls had a little show for us, and a girl from Spain are working there now as a volunteer, and she painted their face as clownes. All these 3 live on the centre, 2 of them have one kid each, and the third is pregnant. They do a lot of drama and theatre there, to activice(?) them, get them to think about other things and to develop them selv. They are just kids themselfs, pregnant kids...)


3 av de skjoenne Campoy-jentene;) Er vi ikke soete vel??:p (3 of the nice Campoy-girls;) Are`nt we cute or what??:p )

Her er et lite bilde av min foereloebig fremtidige arbeidsplass:) Koselig eller??? Mhm!:)
(Here is a picture of the place where I`m going to work, sooon:) )

Her en dag var vi hele gjengen paa kino paa turiststedet Larco Mar her i Lima. Vi saa "The Devil Wears Prada". En helt ok film, men siden en av de kjekkeste guttene i verden spilte i den, var den veldig ok;) Tror jeg skal gifte meg med han!!:p Her er et lite bilde av meg og Steinar:) Sjekk den smarte loesninga paa popcorn-og-brus-beholderen!!;)
(One day all we norwegians were at the cinema, in the tourist-place of Lima, Larco Mar. We saw "The Devil Wears Prada". A ok movie, but because one of the most handsome guys in the world was in the film, the movie was veeery nice anyway;) I think I`m going to marry him:p )

En liten oppdatering...

Da har jeg hatt 12 dager her i Lima..og det vil si at det er 12 dager igjen til jeg og Silje flytter fra Campoy, hvor vi bor naa, til Villa Maria del Triunfo! Vi trives godt her i nabolaget, selv om det er mange rare ting som skjer her. Fredagskveld for eksempel, var det et lite gjengoppgjoer i gata. 2 guttegjenger som kasta steiner paa hverandre, og det hele endte med at naboen til Silje og de fyrte av noen pistolskudd(Hanne er overbevist om at det var loeskrutt, men vi vet ingenting) for aa skremme de vekk. Det var faktisk skikkelig skummelt!! Vi stod paa taket paa huset til Silje og de, men vi maatte gjemme oss saann de ikke saa oss. Scary! Men en opplevelse, hehe... Torsdagmorgen var det jordskjelv. Jeg bare vaakna av at senga mi hoppa opp og ned, ganske sykt. Men det varte ikke saa lenge, saa jeg bare sov videre. Visste ikke at det kunne forekomme jordskjelv her en gang!! Idag var det et lite et igjen, men varte bare noen sekunder. Men naa har jeg ihvertfall laert at jeg skal stille meg i doeraapninga paa rommet mitt hvis det skjer igjen.

Torsdag var vi paa besoek paa moedresenteret hvor jeg og Silje skal jobbe (El Centro para Madres Adolecentes). Det var veldig spennende, og samtidig litt merkelig. Endelig fikk jeg se hvordan det saa ut der, hittil har jeg bare tenkt og tenkt og forestilt meg masse forskjellige ting. Det var mye stoerre der enn jeg i utgangspunktet trodde da, det er ikke bare et hus, det er flere bygninger, saa det var jo en bra overraskelse. De har egen teatersal, kjoekken, og et eget "panaderìa" hvor de lager diverse sorter broed og selger i nabolaget, for aa tjene penger til senteret. De har ogsaa et eget klasserom til hver aldersgruppe av barna, og et eget babyrom. Det var saa utrolig mange herlige niños der, gleder meg til aa jobbe med de smaa barna:) Men jeg forteller mer om hvordan det er der naar jeg har kommet meg dit, og begynt og jobbe:)



Ellers saa gaar no dagan.. Dagene blir litt like, siden vi gjoer mye av de samme tinga. Staar opp i 6-halv 7 tiden. Dagen starter med 1,5 time i den humpete bussen, som er et kapittel for seg selv. Det koster nesten ingenting aa ta bussen her, den gaar heeeele tiden og de bare stapper saa mange folk som mulig innpaa en buss. Saa hver dag er en kamp for aa proeve aa kapre et ledig sete, og noen(les:Anna) kan bli veldig hissig hvis de maa staa hele turen;)
Vi har spanskkurs fra 9 til 1, med vaar kjaere Violeta Pita, og det er litt saann opp og ned. Men det begynner aa bli bedre naa. I begynnelsen var det veldig varierende, enten for lett, eller for vanskelig, og nesten ikke noe grammatikk, men naa begynner det aa komme seg, og vi faar laere det vi trenger til aa kommunisere:) Torsdag skal vi ha eksamen, hehe... Bare for aa vise nivaa tror jeg, men det blir jo spennende.

Trives faktisk godt i Lima, selv om det er merkelig for en stakkarslig nordmann aa komme hit, til en millionby, som igrunn har det meste. Det bor dobbelt saa mange mennesker i denne byen her, som det bor i hele Norge, det er ganske sinnsykt aa tenke paa. Men som sagt, man kan finne det meste her. Alt fra de fattigste slumstroeka, til de rike omraadene med svaere hoteller og kjoepesenter. Det er sykt at slike ting kan vaere saa naere hverandre. Ellers er det veldig mange biler og busser her, og de tuter hele tiden, utrolig mange mennesker, og utrolig mange forskjellige mennesker. Og det er ganske spesielt og vaere "utlending" i et lite, fattig nabolag. Alle legger merke til deg, alle tror de kjenner deg, og det virker avogtil som om de aldri har sett noen hvite foer. Og selvfoelgelig, alle vil snakke engelsk til deg, selv om kanskje det eneste de kan paa engelsk er "Hello". Barneskolen her hadde et slags jubileum forrige helg, og vi dro dit sammen med noen vi har blitt kjent med her i nabolaget. Og det var skikkelig rart, alle la selvfoelgelig merke til oss, men de saa ikke bare paa oss, de skikkelig stirra. Noen bare kom bort til meg og bare sto og stirra, uten og si noe som helst. Og alle ville ta bilde med oss.. Vi foelte oss nesten som kjendiser, hehe... Men naa begynner folk aa bli litt mer vant til oss, selv om det er umulig aa vaere anonym her. Vi kan ikke gaa ut alene etter at det er moerkt, da kan vi visst oppleve litt av hvert, og guttene her vet a gi oss oppmerksomhet, noen av oss liker det bedre enn andre (les: Hanne!!) ;)

Alt i alt; jeg har det fint her i Lima, og ser frem til aa oppleve enda flere spennende ting!!:)
Haaper dere har det bra hvor dere er, til alle dere folka paa Hald: Savner dere kjempemasse!!!! Til alle andre ogsaa, for den del, hehe..

For de som vil det, kan gjerne legge igjen en kommentar slik jeg vet at folk gidder aa lese bloggen min, da blir Stine kjempeglad:D

Gud velsigne dere alle sammen, og ta vare paa dere selv!:)

Mange klemmer fra Stinemor:)

P.S: Jeg vurderer aa skifte navnet mitt litt, ingen her skjoenner eller klarer aa si Stine, alle sier Christina, hva synes dere om det???? Noen meninger?

Her er noen bilder fra mine foerste dager i Peru, Lima, Campoy :)


(Here is some pictures from my first time here in Peru, Lima, Campoy:) )

Her er et bilde, tatt fra takterrassen vaar. Litt utsikt over nabolaget, Campoy. Som dere ser saa er det ikke akkurat det fineste stroeket. Er et av de fattigste her i Lima. Men har det veldig fint her, spennende:)

(Here is a picture that I have taken from the roof of our house. It`s the view of our neighbourhood, Campoy. As you can see, it`s not the nicest neighbourhood. It`s one of the poorest her in Lima. But we have a good time here, exciting:) )

Da jeg stod paa taket for aa ta bilder var det noen niños som ropte "Señora señora". De ville jeg skulle ta bilder av dem! Saa soete de er! Gleder meg til aa jobbe med saanne smaa kids :)

(Here is some kids in my neighbourhood! They are so cute. I´m looking forward to working with these small kids!!:) )

Her er rommet mitt i Casa de James:) Jeg bor paa rommet til Jeanett som er Stroemme`s koordinator her i Peru. Veldig koselig, jeg trives godt der!:)

(Here is my room in Casa de James:) The room belongs to Jeanett, who is the Coordinator in Stroemme`s office here in Peru. A very nice room, i like it there:) )

Anna og Hanne i den kule gata vaar, vi ruuuler calle 22 ;)

(Anna and Hanne in our cool street;) )

Jeg ser at jeg ikke har noen bilder av meg selv enda, hehe, saa jeg maa begynne aa ta flere bilder av meg selv! Det var altfor denne gang, skal proeve aa oppdatere om ikke saa lenge. Tar hundre aar aa laste ned bilder, men det maa gjoeres. Det er da det er bra vi har internettkafe i nabohuset!;) Hasta luego :)

Livstegn fra Peru!!!:)

Da var det tiden for den foerste bloggen fra Peru!! Helt sinnsykt at jeg faktisk er i Peru naa, for foeler fortsatt at jeg ikke har kommet hit, hehe..

Turen hit gikk greit, utrolig lenge aa sitte 15 timer paa et og samme fly, og det var litt kjipt at vi ikke fikk saann egen skjerm paa setet foran, men vi fikk sitte samla hele gjengen da, saa det var koselig!:) Saa vi bytta plasser etterhvert, for aa faa litt forandring, og vi hadde det igrunn ganske greit:) Vi mellomlanda ogsaa paa en liten oey i Karibien, litt nord for Venezuela, der vi fikk en liten smak paa den varme, klamme, karibiske lufta! Fikk meg til aa savne Mexico litt ja;)

Naar vi kom frem paa flyplassen ble vi moett av señoren som jeg bor hos, Andrès James, veldig koselig mann. Og han kjoerte meg, Hanne, Anna og Silje til Campoy, hvor vi naa bor, med hver vaar familie. Jeg har mitt eget rom og bad, saa er igrunnen ganske fornoeyd med det. Men skjoenner ikke helt det familiesystemet der, hehe, hvem som er hvem og saann, og hvem som er i slekt med hverandre aner jeg igrunn ikke. Spennende;) Matinntaket de siste dagene har ikke vaert saa meget, siden familien igrunnen ikke har gitt meg saa mye mat, hehe.. De spiser tydeligvis sjelden i det huset mitt, vertfall sjelden naar jeg er der. Men da slipper jeg vertfall aa bekymre meg for at jeg maa spise mat jeg ikke liker, og at jeg maa spise alt;)

Spraaket gaar saann helt greit. Klarer aa kommunisere til en viss grad. Men er ogsaa veldig avhengig av at folk maa spoerre meg spoersmaal for at jeg skal kunne si noe, hehe.. Idag hadde vi den foerste timen paa spraakkurset, og jeg syns igrunnen det var veldig greit. Liker hun laereren veldig godt, morsom dame. Var igrunn ganske morsomt, hun bare skravla i vei paa spansk fra foerste stund hun kom inn i rommet, veldig fort. Saann som alle her i Lima gjoer egentlig. Utrolig irriterende at de snakker saa fort her, men vi blir vel vant til det etter vaert:)

Det var den foerste rapporten fra Lima, flere kommer, og skal proeve aa legge inn bilder i morgen!:)

Abrazo grande de Stine en Peru :)

The farewell-party

Så var dagen kommet for å begynne å ta farvel, og det ble derfor arrangert en farvel-fest. Kvelden starta med mat, den vanlige kveldsmaten, pluss litt ekstra,bla litt peruansk mat som Erick laga, ved hjelp av sine fantastiske assistenter; meg, Elise, Hanne og Anne Lise;)

I "The Great Hall" fortsatte vi deretter med litt diverse program, ledet av Steinar og Hanne-Liv. Nina ble vinneren av fotokonkurransen, med sitt fantastiske bilde av Marit:) Tone holdt en liten, men veldig bra tale til oss, og ettersom hun skal slutte i jobben etter jul, ble det litt ekstra trist og rørende. Så kom hele "The Staff" opp og sang sin egen, ganske spesielle versjon av "We are the world", kvaliteten var vel så som så, men de så ihvertfall himla kule ut;) Etter de var det skolekoret sin tur, og de var faktisk både flinke, og så kule ut!!
Så kom vi endelig til det alle hadde venta på; nemlig avsløringa av den hemmelige vennen. Vi har hatt hemmelig-venn nå i noen uker, og det har faktisk vært det store samtaleemnet, for alle og enhver!!! Til og med personalet hadde hemmelige venner seg imellom. Mange ble overraska, andre ikke så overraska, noen hadde trukket sin beste venn, som allerede visste det fra før, og andre fikk litt kjeft fordi de ikke hadde gjort så himla mye, rett og slett vært en litt dårlig venn. Men det var heldigvis ikke så mange av de.
Kvelden ble avrunda med frukt, kaffe og kaker. Og deretter bar det til peisestua, for å henge en siste kveld der.

Det var utrolig trist å reise, selv om det er vanskelig å innse at vi ikke skal hverandre på så utrolig lang tid. Og en ting er sikkert, jeg kommer til å savne det fellesskapet vi har hatt her på Hald så sinnsykt mye, det er noe helt spesielt. Og jeg må si at jeg allerede gleder meg til våren igjen:) Kommer til å savne dere alle kjempemasse!!!!!!!!!!!

Til slutt noen bilder fra den siste kvelden vår på Hald:)


Det fantastiske skolekoret på Hald, legg merke til koreografien;)

Og ikke minst; vårt fantastiske "staff"

Victor med sin kule "pistola", som han fikk av sin hemmelige venn; MEG :D

Mitt siste bilde med Johnson for i år...

Fikk litt problemer med å legge til flere bilder på den forrige posten, så prøver å legge til litt flere bilder fra African Night...


Ingelill og Myriam

Johnson and the gang doing the African Dance

Meg og Elise :)

Lekedagen og African Niight :)

22.september var dagen for den afrikanske kvelden her på Hald. Vi innleda dagen bra, med artige forelesninger, eller aktiviteter/leker. Tina og Monica leda oss gjennom dagen med diverse leker av forskjellig slag, og det var egentlig helt utrolig morsomt!! Tror aldri jeg har ledd så mye i løpet av en dag. Den morsomste tror jeg var å spille Memory, med mennesker, det var hysterisk morsomt faktisk. Og vi hadde også kos i peisestua med varm kakao og eventyrlesing som vi avslutta med å leke "Frys". Artigartig. Meningen med dette var at vi skulle få tips og ideer til leker og aktiviteter som vi kan få bruk for i praksisperioden.

Så kom kvelden vi alle var spente på. The African Night, som afrikanerne lovte skulle være bedre enn Brazilian Night. Den starta med et afrikansk måltid, som inneholdt chapati, ris, bønner, ugali og noe kjøtt. Det var helt ok, er egentlig glad jeg ikke skal til Afrika;) De afrikanske jentene hadde kledd seg i sine nasjonale drakter, og var riktig så flotte. Etter maten gikk turen til "The Great Hall", der vi fikk en fantastisk presentasjon av de afrikanske landene som er representert her på Hald; Kenya, Uganda, Kamerun, Tanzania og Madagaskar. Jeg skal jammen ta en tur til Afrika, en gang i livet. Deretter ble det forskjellig underholdning. Mye afrikansk dans, sang og diverse leker. Og er det noe de afrikanerne kan så er det å danse altså. Vi stive nordmenn kan bare glemme å klare og gjøre det samme som de! For en rytme, og for en shaking!!! Etter underholdninga var ferdig var det dansing, var nesten som å være på diskotek i 9.klasse igjen, bare med afrikansk musikk. Men det var himla gøy, og tror de aller fleste syns det var artig å få prøvd seg litt på de afrikanske rytmene:) Selv om det ikke alltid var så lett, så fikk vi undervisning fra de afrikanske om vi ville/trengte det.

Her er noen bilder for å få litt innblikk i kvelden:)

Nå tenker jeg at det kanskje kunne være greit å få ned noen tanker i forhold til at jeg faktisk snart skal reise... Om 9 dager er jeg faktisk i Lima, Peru!! Og akkurat nå er det en ganske sinnsyk tanke, og jeg kan egentlig ikke helt forestille meg det. Vanskelig å se for seg at en skal bo i et annet land, i mitt tilfelle i Peru, og at jeg skal skape meg en slags hverdag der. Lurer på hvordan en vanlig dag blir. Gleder meg til språkkurset vi skal ha i Lima. Da skal alle vi som skal til Sør-Amerika ha et felles språkkurs som varer i ca 3 uker. Vi er 4 stk som skal til Peru, og 6 stk som skal til La Paz og Santa Cruz i Bolivia. Så det blir sikkert kjempebra, godgjengen;) Under den perioden med språkkurset skal vi bo hos vertsfamilier, og jeg skal faktisk bo alene hos min familie. Det blir spennende, og jeg er igrunn ganske glad for det. Selv om jeg vet at det kommer til å bli veldig utfordrende i forhold til språket. Utrolig frustrerende å ikke kunne uttrykke seg, og ikke klare å si det man mener. Men det blir nok bra. Vi skal også litt rundt og besøke diverse mikrofinansprosjekter som Strømmestiftelsen har Lima, så det blir spennende. En ting er å høre om det, noe annet å se det med egne øyne.

En annen ting er at det sikkert blir kjemperart å reise fra Hald. Føler at vi har vært her så lenge, selv om det igrunn bare er 6 uker eller noe sånt. På fredag setter jeg kursen hjem, på gamle gode Valderøya, for å pakke om kofferten(e) og ta farvel til min kjære familie, som jeg faktisk ikke skal se på nesten 7 mnd. Det går nesten litt rundt for meg når jeg tenker på det, samtidig som det ikke går an å forestille seg det. Wææææ, så mange blandede følelser det går an å ha i hodet på en gang!!!! Rart hvordan disse følelsene påvirker en, på mange forskjellige måter. Og det er jammen ikke langt fra toppen til bunnen. Men heldigvis ikke så vanskelig å komme seg opp igjen heller. Jeg tror, eller igrunnen vet jeg, at jeg kommer til å savne alle folka her på Hald kjempemye. Vi har det så koselig her, og det føles så trygt og godt. Men det blir kjempebra å komme tilbake hit etter vi har vært ute, og dele erfaringer og opplevelser med noen som kan sette seg inn i min situasjon. Og plutselig kan alle de internasjonale snakke norsk, det blir sært altså. Nå går alt på engelsk, og vi snakker stort sett engelsk oss i mellom, uansett hvem man snakker med. Så det er en kjempebonus for oss som skal til Sør-Amerika; vi får trent engelsken vår masse her, og i tillegg lære spansk:)

Så som dere skjønner, er mine tanker og følelser om det å reise veldig blanda. Frykten for å føle utilstrekkelighet er ganske stor, jeg vet det kommer til å skje, derfor er det så skummelt å tenke på det. Tenk viss jeg ikke klarer å takle situasjonene jeg kommer til å havne i da??? Men som min kjære kusine sa til meg tidligere idag:"Er det noen som klarer å takle det, så er det du!" Jeg håper det stemmer, godt å høre slike ord, det varmer mitt hjerte!!:) Og det kommer til å være vanskelig med språket, så jeg gleder meg til jeg kan føle at jeg kan uttrykke meg greit, og ikke bare forstå hva folk sier til meg. Jeg vet jeg kommer til å savne familien min masse, for når ting er dritt, tenker man ofte på det trygge en har i livet, i mitt tilfelle; min familie. Savnet etter mine skjønne, herlige tantebarn kommer til å være spesielt stor, og det er lett å tenke på hva man går glipp av. Men jeg vet det kommer til å bli bra, på godt og vondt, og jeg vet jeg kommer til å få et bra år, dette er bare begynnelsen:)

Håper dere orker å følge med på bloggen min videre, og at jeg avogtil klarer å skrive noen kloke ord. Men det viktigste er at mine kjente og kjære kan få et innblikk i livet mitt, og det jeg opplever. Det blir nok litt terapi også dette her. Så håper jeg får tid til å oppdatere den etterhvert, at det ikke bare blir sånne skippertak, som jeg er ganske flink på;)

Men nå er det sent, og det er nå den siste uka her på høstkurset på Hald Internasjonale Senter og snart vender vi nesen sørover, motiverte, engasjerte, klare for å gjøre en forskjell, Vi hjelper folk i gang!!

Chao!!