En liten spontanblogg fra vaar standard internettkafe i Miraflores....

Naa er det bare 12 dager til flyet gaar hjem til Norge, og det hele foeles ganske absurd. Jeg har aldri vaert i noen lignende situasjon foer, der tankene mine er saa blandede. Har aldri opplevd det aa ha saa motsigende tanker i hodet mitt, paa en gang.

En del av meg vil hjem, hjem til det samme gamle, normale Norge, som jeg kjenner. Der jeg vet hvordan ting funker, skjoenner hvordan folk tenker, og der folk ikke snur seg paa gata etter deg og ser paa deg som om de aldri har sett folk foer, bare fordi man er hvit i huden. Det kan jo hoeres herlig ut det at folk faktisk snur seg etter deg paa gata daglig, og forteller deg hvor vakker og pen du er hver dag og om ikke du vil bytte oeyne med dem. Men ja, jeg vet ikke, det kan bli litt i det meste laget, for min del! Jeg tror ikke jeg kommer til aa savne det, men vi faar se, etter noen mnder i Norge, kanskje jeg vil savne det likevel!;) Spoer meg om 3 mnd:p

En del av meg vil ogsaa vekk, hjem, fordi jeg foeler jeg har mer enn nok inntrykk og opplevelser innabords akkurat naa. Jeg har saa mange historier, og foelelser og tanker, at jeg ikke klarer aa bearbeide det saa mye mens jeg er her. Naar man er midt opp i det saa er det saa vanskelig aa tenke klart. Og avogtil kjenner jeg at jeg er glad jeg snart skal vekk fra alle de problemene som finnes i det landet her. Det er faelt aa innroemme det, men saann er det. Er ikke lett for en stakkars nordmann og komme hit, og se all fattigdommen og problemene som finnes her, det er saa mange ting som man aldri har sett foer, og aldri kan forstaa helt ordentlig, fordi vi nordmenn lever et saa priviligert liv i Norge. Men som mange har sagt foer meg, det er jo saa urettferdig at jeg bare kan velge aa vaere her i en kort periode, og deretter bare sette meg paa flyet hjem og slippe aa se alt det vonde. Det er da man skjoenner hvor fint vi har det i Norge, og at det egentlig bare er flaks at vi er foedt i et rikt land som Norge. For selv om jeg reiser herifra, saa vil ikke det si at fattigdommen i Peru ikke finnes mer. Det finnes fortsatt like mange peruanere som overlever av soeppelet de finner paa gata, av karamellene de selger paa bussen, noen tjener penger paa aa vaske bilrutene til folk eller gjoere akrobatiske hopp i en rundkjoering. Den eneste forskjellen er at naar jeg reiser til Norge igjen slipper jeg aa se det, jeg er saa heldig at jeg kan ta avstand fra det, og dermed ikke tenke saa mye paa det.

Det finnes ogsaa like mange tenaaringsmoedre i Lima, og i Peru generelt. Men jeg haaper at jeg har vaert med aa forandre livet til noen av de faa som jeg har blitt kjent med i de mndene jeg har jobbet paa senteret. Jeg haaper og tror at jeg har gjort en forskjell, at jeg faktisk har faatt hjulpet noen til aa komme i gang, som vi saa fint sier i Stroemmestiftelsen. Jeg har vaert saa priviligert aa faatt bli kjent med saa mange herlige jenter, og noen av de helt fra de var gravide, til de har faatt barnet sitt. Noen er saa utrolig redde foer de skal foede, men jeg har faatt sett hvor stor morskjaerligheten kan vaere, og hvordan morsinstinktet klarer aa snu frykt om til kjaerlighet og omsorg, saa snart de faar et nyfoedt barn i armene. Til tross for at mange av de er saa unge som 13 aar.

Saa en annen del av meg vil bli her, fortsette aa hjelpe jentene mine, hjelpe dem til et bedre liv, gjoere det lettere for dem, motivere dem til aa ville studere, jobbe og ta vare paa barnet sitt. Men jeg velger aa se det slik at jeg har gjort mitt naa. Det har vaert toeffe perioder, daarlige perioder, gode perioder, givendes dager, og dager som bare har vaert helt haaploese og fulle av utfordringer paa mange plan. Men jeg har gjort mitt beste, utifra det jeg har hatt aa gitt, og jeg kommer aldri til aa glemme en eneste en av jentene mine, og kommer til aa ha hver eneste en av de med meg i tankene og boennene mine, selv naar jeg reiser tilbake til Norge.

Det var noen tanker i natten, kanskje litt forvirrende tanker, men det forklarer isaafall ganske greit hvordan det er opp i hodet mitt naa. Mine motsigende, forvirrende tanker! Hehe... Naa har jeg bare en uke igjen og jobbe, saa naa gjenstaar det bare aa gire seg opp til en siste uke med jentene og de herlige babyene, og de 2 siste bursdagsfeiringene (som det har vaert aaltfor mange av i det siste!!!).

Oensker alle dere paa Fokus og Team Nettverk velkommen tilbake til Norge, og gleder meg SAAA utrolig masse til aa se dere alle igjen paa Hald, 2.mai!:) Dere andre Act Nowere maa ha noen kjempefine siste dager paa praksisstedene deres!! Og til alle mine kjaere nieser, nevoer, broedre, soestre, pappa, reservemamma, bestemor, bestefar, tanter, onkler, venner (noen som foeler de ikke hoerer hjemme i noen av disse kategoriene og har forslag til andre???) :gleder meg utrooooolig masse til aa se dere igjen!!!!

Take care alle sammen!

Mange varme hilsener fra Stinemor i Lima:)

"Jeg kommer til aa graate saann naar du drar, hvorfor maa du dra tilbake?" Et par taarefulle, brune oeyne ser inni mine, mens hun klemmer meg hardthardthardt. Kjenner at taarene renner nedover kinnene mine. Jeg foeler at jeg ikke kan dra, fordi denne 15aar gamle jenta trenger meg.

De mnd jeg har hatt paa senteret, har jeg hatt en jente som har blitt veldig spesiell for meg. Det hoeres kanskje litt dumt ut, siden jeg er jo der for aa vaere der for alle jentene. Men det er jo alltid slik at man blir bedre kjent med noen, og ikke saa godt med noen, av ulike grunner. Jeg fikk raskt kontakt med henne, og hun begynte litt etter litt og aapne seg mer og mer for meg. Jeg husker foerste gangen hun fortalte meg historien sin, om oppveksten sin, om moren som slo henne og sa at hun ikke var glad i henne, hvordan de utallige stefedrene hennes misbrukte henne, helt til hun stakk av og traff han som er far til babyen hennes, og jeg husker hun spurte meg om hvorfor det ikke er greit at en 15 aar gammel jente er sammen med en som er 29 aar. "Vi er jo saa glade i hverandre", sa hun. Jeg forklarte henne litt om ulike problem som kan oppstaa i et saant forhold, men jeg vet at det ikke forandrer foelelsene hun har inne i seg.

En gang fant jeg henne graatende i senga si, paa Valentines Day. Hun hadde haapet at han skulle komme og hilse paa henne, paa kjaerlighetens dag, men det gjorde han ikke. Saa sa hun at han er bare en loegner, som lover ting han aldri holder, og jeg fikk lese et brev som han hadde skrevet til henne for et aar siden, der han lovet gull og groenne skoger, loefter som aldri har blitt oppfylt. Men jeg vet at selv om hun sier stygge ting om han, saa forandrer det ikke foelelsene hun har for ham. Jeg kjenner igjen disse kriblende foelelsene man har inni seg som en forelska 15aaring, man tror man har funnet noe som skal vare resten av livet, og man kan bare ikke forestille seg at man skal forelske seg i noen andre. Vi alle har hatt en "foerste kjaerlighet", det har denne jenta her ogsaa. Det som er annerledes er at denne jenta har et minne, og et stort ansvar, for resten av livet av sin foerste kjaerlighet; nemlig soennen sin. Et minne som alltid vil faa henne til aa huske ham, hun blir minnet paa det hver dag. Jeg spurte henne hva hun skulle si hvis han kom paa besoek en dag, hvordan hun kom til aa reagere. Da sa hun at hun sikkert ikke kom til aa klare aa vaere sint, for hun ville ikke oedelegge de stundene naar hun foerst faar se ham. Da vil hun bare smile og vaere med ham, og alle de vonde tingene forsvinner. Jeg skjoenner henne saa godt, men kjenner at jeg blir saa provosert, det brenner inni meg, og jeg faar lyst aa riste denne mannen og si at han maa ta ansvar for sine handlinger, og slutte aa love ting som han ikke har tenkt aa holde. Han ser ikke hvor mye han saarer henne, men det gjoer jeg. Jeg kan ikke gjoere noe, annet enn aa vaere der for denne jenta, spesielt naar hun har det vondt. Men snart maa jeg reise..og hvem skal da vaere der for henne???

Heldigvis har hun andre folk rundt seg, naar jeg reiser, men jeg vil saa gjerne vaere der for henne. Vil saa gjerne hjelpe henne videre. JEG vil vaere der. Hun er saa ung, og allerede opplevd ting i livet sitt som jeg ikke engang kan forestille meg...men jeg vil saa gjerne at hun skal klare seg, faa et liv utenfor senteret og skape et godt og trygt hjem for soennen sin.

Kanskje faar jeg se henne igjen en dag, kanskje ikke...saa faar jeg bare haape at det jeg har gjort hittil for henne mens jeg har vaert her med henne har hjulpet henne. Det har iallefall betydd kjempemasse for meg og jeg kommer aldrialdri til aa glemme denne herlige jenta mi, med de store brune oeynene og det nydelige smilet....

Biiiilder!:)

Det blir vel alltid slik at den siste tiden saa tar man masse bilder, sant? Hvertfall er det slik for meg, naa naar jeg er klar over at jeg skal dra snart, saa tenker jeg at jeg maa ta mange bilder. Blir ikke saa naturlig aa gaa rundt med kameraet hele tiden naar man bor et sted, i hverdagslivet. Men naa har jeg da gjort en innsats, for aa dokumentere at jeg faktisk har vaert paa senteret og i Peru!;)


Begynner med denne bedaarende lille tassen, herlig:) Legg merke til sproeyta i haanda hans! Hehe.. jeg maa bare understreke at vi bruker disse til aa gi de medisiner!;)

Hva gjoer man naar man har glemt noekkelen paa rommet og ikke gidder aa gaa hele den lange veien for aa hente den? Jo, da kryper man inn vinduet. En metode som faktisk brukes daglig hos oss..!

Jentene eeeelsker aa bli tatt bilde av, saa de stiller gladelig opp paa bilder, til og med med melkespreng;) Noen elsker aa lukke oeynene paa bilder, av en eller annen grunn....

Denne jenta fylte 16 aar igaar faktisk, den lille gutten hennes fylte 1aar i februar, nydelige begge to, ikke sant? Jeg elsker den lille tassen! Naa naar han har laert seg aa gaa er han om mulig enda soetere, og kommer rett som det er og dunker paa doera til rommet mitt:)

Her er den minste babyen vi har naa. En liten engel sant? Han er naa ca3uker tror jeg, paa bildet er han ca2uker... Men de skal reise fra senteret denne uka, for de har heldigvis en bra familie, som kan ta vare paa de:)

Pynte til bursdag er alltid goey!!! Noe som vi har gjort en del ganger naa, og flere ganger blir det, siden vi faktisk har 6 bursdager denne mnd:) Og etter en del diskusjoner, har jeg faatt gjennom at det er greit at vi har en fest for hver, i stedet for en stor for alle;) Det gjelder aa staa paa litt, og ikke gi seg:D

Jentene bader babyene sine hver dag. Noen av babyene liker det, andre ikke. Han her liker det veldig godt. Er alltid fin og ren og blir passet godt paa av den 14aar gamle mammaen sin:)


Til slutt har vi denne skjoenne jenta, med det lure gliset sitt. Hun er ei nydelig lita jente, som har en litt for utaalmodig mamma. Saa en mer rampete jente skal man lete lenge etter!!! Men om man tar seg tid til henne er hun den skjoenneste i verden. Hun er 2 aar snart, men snakker ikke saa mye, saa jeg proever aa laere henne nye ord, og det funker ganske bra, denne uka har hun laert 5-6 nye ord tror jeg!:)