En liten oppdatering...

Da har jeg hatt 12 dager her i Lima..og det vil si at det er 12 dager igjen til jeg og Silje flytter fra Campoy, hvor vi bor naa, til Villa Maria del Triunfo! Vi trives godt her i nabolaget, selv om det er mange rare ting som skjer her. Fredagskveld for eksempel, var det et lite gjengoppgjoer i gata. 2 guttegjenger som kasta steiner paa hverandre, og det hele endte med at naboen til Silje og de fyrte av noen pistolskudd(Hanne er overbevist om at det var loeskrutt, men vi vet ingenting) for aa skremme de vekk. Det var faktisk skikkelig skummelt!! Vi stod paa taket paa huset til Silje og de, men vi maatte gjemme oss saann de ikke saa oss. Scary! Men en opplevelse, hehe... Torsdagmorgen var det jordskjelv. Jeg bare vaakna av at senga mi hoppa opp og ned, ganske sykt. Men det varte ikke saa lenge, saa jeg bare sov videre. Visste ikke at det kunne forekomme jordskjelv her en gang!! Idag var det et lite et igjen, men varte bare noen sekunder. Men naa har jeg ihvertfall laert at jeg skal stille meg i doeraapninga paa rommet mitt hvis det skjer igjen.

Torsdag var vi paa besoek paa moedresenteret hvor jeg og Silje skal jobbe (El Centro para Madres Adolecentes). Det var veldig spennende, og samtidig litt merkelig. Endelig fikk jeg se hvordan det saa ut der, hittil har jeg bare tenkt og tenkt og forestilt meg masse forskjellige ting. Det var mye stoerre der enn jeg i utgangspunktet trodde da, det er ikke bare et hus, det er flere bygninger, saa det var jo en bra overraskelse. De har egen teatersal, kjoekken, og et eget "panaderìa" hvor de lager diverse sorter broed og selger i nabolaget, for aa tjene penger til senteret. De har ogsaa et eget klasserom til hver aldersgruppe av barna, og et eget babyrom. Det var saa utrolig mange herlige niños der, gleder meg til aa jobbe med de smaa barna:) Men jeg forteller mer om hvordan det er der naar jeg har kommet meg dit, og begynt og jobbe:)



Ellers saa gaar no dagan.. Dagene blir litt like, siden vi gjoer mye av de samme tinga. Staar opp i 6-halv 7 tiden. Dagen starter med 1,5 time i den humpete bussen, som er et kapittel for seg selv. Det koster nesten ingenting aa ta bussen her, den gaar heeeele tiden og de bare stapper saa mange folk som mulig innpaa en buss. Saa hver dag er en kamp for aa proeve aa kapre et ledig sete, og noen(les:Anna) kan bli veldig hissig hvis de maa staa hele turen;)
Vi har spanskkurs fra 9 til 1, med vaar kjaere Violeta Pita, og det er litt saann opp og ned. Men det begynner aa bli bedre naa. I begynnelsen var det veldig varierende, enten for lett, eller for vanskelig, og nesten ikke noe grammatikk, men naa begynner det aa komme seg, og vi faar laere det vi trenger til aa kommunisere:) Torsdag skal vi ha eksamen, hehe... Bare for aa vise nivaa tror jeg, men det blir jo spennende.

Trives faktisk godt i Lima, selv om det er merkelig for en stakkarslig nordmann aa komme hit, til en millionby, som igrunn har det meste. Det bor dobbelt saa mange mennesker i denne byen her, som det bor i hele Norge, det er ganske sinnsykt aa tenke paa. Men som sagt, man kan finne det meste her. Alt fra de fattigste slumstroeka, til de rike omraadene med svaere hoteller og kjoepesenter. Det er sykt at slike ting kan vaere saa naere hverandre. Ellers er det veldig mange biler og busser her, og de tuter hele tiden, utrolig mange mennesker, og utrolig mange forskjellige mennesker. Og det er ganske spesielt og vaere "utlending" i et lite, fattig nabolag. Alle legger merke til deg, alle tror de kjenner deg, og det virker avogtil som om de aldri har sett noen hvite foer. Og selvfoelgelig, alle vil snakke engelsk til deg, selv om kanskje det eneste de kan paa engelsk er "Hello". Barneskolen her hadde et slags jubileum forrige helg, og vi dro dit sammen med noen vi har blitt kjent med her i nabolaget. Og det var skikkelig rart, alle la selvfoelgelig merke til oss, men de saa ikke bare paa oss, de skikkelig stirra. Noen bare kom bort til meg og bare sto og stirra, uten og si noe som helst. Og alle ville ta bilde med oss.. Vi foelte oss nesten som kjendiser, hehe... Men naa begynner folk aa bli litt mer vant til oss, selv om det er umulig aa vaere anonym her. Vi kan ikke gaa ut alene etter at det er moerkt, da kan vi visst oppleve litt av hvert, og guttene her vet a gi oss oppmerksomhet, noen av oss liker det bedre enn andre (les: Hanne!!) ;)

Alt i alt; jeg har det fint her i Lima, og ser frem til aa oppleve enda flere spennende ting!!:)
Haaper dere har det bra hvor dere er, til alle dere folka paa Hald: Savner dere kjempemasse!!!! Til alle andre ogsaa, for den del, hehe..

For de som vil det, kan gjerne legge igjen en kommentar slik jeg vet at folk gidder aa lese bloggen min, da blir Stine kjempeglad:D

Gud velsigne dere alle sammen, og ta vare paa dere selv!:)

Mange klemmer fra Stinemor:)

P.S: Jeg vurderer aa skifte navnet mitt litt, ingen her skjoenner eller klarer aa si Stine, alle sier Christina, hva synes dere om det???? Noen meninger?