De siste ukene har jeg jobbet med den siste oppgaven min, til Hald (ja for vi gaar jo faktisk paa et studie;) ). Og jeg har skrevet litt om hvordan senteret jobber, hvordan de er en utdanningsinstitusjon, og hvordan de hjelper jentene til aa komme igang (akkurat som Stroemme-stiftelsen hjelper folk i gang!!). Rett og slett en liten oversikt over arbeidet som senteret gjoer. Her er noen utdrag fra oppgaven min:

CEPMA (Centro para Madres Adolescentes) ble grunnlagt 10.januar 2000 mellom ”Asociacion Solidaridad Peru Alemania” (ASPA), ”Centro Desarollo Tecnico Productivo” (CEDETEP), distriktet Villa Maria del Triunfo hvor senteret ligger, og med oekonomisk stoette fra Stroemmestiftelsen i Norge. Intensjonen var aa behandle de mangfoldige sakene som eksisterer av tenaaringsmoedre i den soerlige delen av Lima. De fokuserer paa aa hjelpe moedrene og barna deres, og laerer opp jentene slik at naar de forlater senteret kan de klare seg selv og sannsynligvis har de laert noe som de kan jobbe med senere. De hjelper dem ogsaa med aa bearbeide evt psykiske problemer og proever aa bygge opp selvtilliten deres slik at de kan tenke positivt og ha haap for fremtiden og barna sine.

Senteret rettes mot tenaaringsjenter, hovedsaklig mellom 12 og 18 aar, som enten er gravide eller allerede har faatt baby. De som kommer hit er ofte voldsofre av forskjellig slag. Incest, voldtekt, men mange av de har ogsaa rett og slett bare blitt gravide av uvitenhet. Av mangel paa kjaerlighet, omsorg og oppmerksomhet i familien er det mange som faar kjaerester tidlig, ofte mye eldre enn dem selv, og siden ikke alle har like god kunnskap om prevensjon, og de eldre mennene utnytter de unge jentene, er det mange som er uheldige og ender opp gravide. Noen er heldige med at faren til ungen stiller opp, men dessverre er det mange av de som fraskriver seg alt ansvar, og jenta ender opp paa egenhaand. Fattigdommen i Lima er stor, og mange familier har problemer nok med aa faa endene til aa moetes til vanlig, saa naar en av deres doetre ender opp gravide er det mange som rett og slett ikke klarer aa ta seg av de.

Senteret oensker aa hjelpe jentene med problemene deres. I dette inngaar det aa skaffe dem advokat som kan hjelpe dem til aa faa den hjelpen de har rett paa. Aller mest oensker de at jenta kan gaa tilbake til familien sin og vaere med de, saa de jobber for aa gjenopprette et godt familieforhold. Men i saker hvor dette ikke er mulig, som for eksempel i incesttilfeller, proever de aa finne andre slektninger som de kan faa hjelp hos og bo hos. De leter etter familie, slektninger, tar de inn til samtaler for aa skape relasjoner og se om det er personer de kan stole paa. De sender ikke jentene med de foer de er ganske sikker paa at dette kan gaa bra. Ideelt sett skal ikke jentene vaere mer enn 1 aar paa senteret. Da skal de ha laert det de skal laere, funnet familiaere personer som kan stoette de og mentalt sett vaere klar til aa reise. Dette fungerer ikke alltid i praksis, av ulike grunner, men det fungerer absolutt bedre naa som prosjektet har hatt noen aar aa bygge seg opp paa. Problemer som kan oppstaa er f.eks at jenta ikke har familie, ikke har en bra familie, kommer fra en veldig fattig familie som ikke har mulighet til aa ta seg av de, eller at de ikke er klare mentalt. Mange av de er veldig unge, og allerede saa tidlig i livet utviklet store psykiske problemer.

De er opptatt av at jentene skal laere noe mens de er paa senteret, det skal vaere en utdanningsinstitusjon, og de mener ogsaa at det er viktig aa holde jentene opptatt med noe hele dagen, slik at de ikke faar saa mye tid til aa tenke paa sine problemer. Siden mange av de er saa unge maa mange av de laere hvordan de skal vaske rommet sitt ordentlig, lage mat etc. Men det er ogsaa viktig at de laerer seg aa ha gode rutiner og gode vaner. Rett og slett laere aa ta ansvar. De maa ogsaa laere seg aa ta vare paa barnet sitt, og laere at de maa sette barnet foran seg selv. Mange av de sliter med dette, for i utgangspunktet var det ikke en livssituasjon de oensker aa vaere i. Saa derfor kan det ta tid for de aa laere aa vaere ansvarlige og ta konsekvensene av det som har skjedd.

Som sagt tidligere faar jentene opplaering gjennom daglig rutine. Gjennom dette faar de kunnskap paa materielt plan og paa personlig plan. Det materielle faar de ved at senteret soerger for et sted aa bo, en seng aa sove i, mat og en forsikring som dekker foedsler, kontroller, legebesoek og medisiner. For mange er dette noe de aldri kunne ha faatt hjemme. Men i tillegg til at de faar de materielle, grunnleggende behovene dekket faar de ogsaa kunnskap paa personlig plan. De faar psykologtimer, og har alltid noen og snakke med om de trenger det. Mange av de har vaert gjennom traumatiske opplevelser, og gjennom tett oppfoelging proever de aa bygge opp selvtilliten deres, og gi dem et haap om en bedre fremtid, for dem og barna.

Hjelp til selvhjelp:

Jentene som kommer til CEPMA faar en ny sjanse, og mange muligheter deres familie kanskje aldri kunne gitt dem. De gir de hjelp til aa komme i gang, en sjanse til aa starte paa nytt, borte fra de problemene de hadde foer. Her faar de leve et skjermet liv og dermed tid til aa jobbe med seg selv og laere hvordan de skal godta situasjonen sin og ta vare paa barnet sitt. Men det krever en del av jentene. De maa laere aa godta sin nye livssituasjon, bearbeide problemene sine og ta ansvar. Her passer mottoet til Stroemmestiftelsen godt inn: ”Hjelp til selvhjelp”. Jentene faar kunnskap som senere kan hjelpe dem til aa klare seg paa egenhaand. Paa denne maaten er senteret med paa aa gi jentene en ny start, og tilrettelegger situasjonen for at jentene skal laere aa ta vare paa seg selv og familien sin.

Dette er noe av det arbeidet de driver med, og som dere ser, det dekker mye, og det er virkelig en ny sjanse for en fattig tenaaring i Lima, Peru. De er saa heldige, selv om ikke alle av de klarer aa se det selv. Det er nok ikke lett for de aa sette pris paa den sjansen de har faatt heller. Der sitter de, med et barn som i utgangspunktet ikke er oensket, de er altfor unge til aa bli moedre, har ikke lyst aa ha ansvaret, og frykten over hva som kommer til aa skje med kroppen deres, gjennom graviditeten og ikke minst gjennom foedselen, er stor... Men, her kommer CEPMA inn, og kan hjelpe de med det de trenger, fysisk og psykisk. Og selv om vi bare har plass til 17 jenter, og det finnes tusenvis av tenaaringsmoedre bare i Lima, er det bedre enn aa hjelpe ingen.

Vi liker aa hjelpe folk i gang, sant????