Vi er kommet til midten av mars, nei, faktisk lenger! Og om 5 uker idag sitter jeg faktisk paa flyet hjem, til Norge.. Kjemperart aa tenke paa det. Kan nesten ikke forestille meg hvordan det blir, og mange tanker surrer rundt i hodet mitt. Jeg har saaklart kjempelyst hjem, men samtidig, jeg har jo ikke lyst aa reise fra alt det jeg har her, alle jentene mine, babyene.. alle de som jeg har blitt saa gla i. Hvis jeg reiser, faar jeg kanskje aldri vite hvordan det gaar med dem videre, hvordan vil livet deres bli? Jeg faar aldri se barna deres laere aa gaa, aa snakke. Kjempetrist! Men, det er vel noe med det at man maa vaere fornoeyd med det man faar vaere med paa. De sier at det foerste aaret er det viktigste i et barns liv, er det ikke noe saant? Jeg har jo iallefall faatt blitt med paa litt, bedre enn ingenting.. Og ikke minst, jeg har jo blitt kjent med mange herlige tenaaringsjenter, som jeg aldri vil glemme, og forhaapentligvis bidratt litt der. Men, jeg maa jo reise, alt maa ta slutt, har jeg hoert.

Men det var ikke det jeg skulle snakke om, tenkte jeg. En liten oppdatering var planen:)

Vi har skiftet litt om naa, slik at vi ikke har fri i helgene lenger, men 2 dager i uka i stedet, slik at vi kan vaere hos jentene i helgen. Dette fordi i helgen saa er ikke personalet paa jobb. Saa da er det bedre at vi er hos dem, slik at det kan bli litt kustus paa dem i helgene ogsaa;) Dette er igrunn veldig greit, for det er veldig koselig aa vaere sammen med de i helgene, og veldig greit at vi har ansvaret og har litt mer kontroll paa hva som skjer:)

Ellers saa har skolen startet opp igjen, sommerferien er over, og senteret er naa blitt litt mer livat. Fra 8 til 12 kommer omtrent 60 3, 4 og 5 aaringer fra omraadet rundt senteret for aa gaa paa skolen, og dette oeker lydnivaaet gaaanske kraftig. Vet ikke helt hva det er, men jeg tror at peruanske barn sloss mye mer enn norske barn. De her sloss iallefall mye mer enn jeg gjorde naar jeg gikk i barnehagen og paa barneskolen!! For ja, jentene er ikke noe bedre enn guttene! Men de er soete ogsaa da, og sier mye rart, saa det er moro, og ikke minst; moro at jeg faktisk skjoenner det de sier;)

Vi har ogsaa faatt litt problemer med denne "slossinga" i barnehagen, og hos de eldste barna som bor paa senteret. Vi har en gutt paa 3 aar og 2 jenter som snart fyller 2 aar. En lei tendens som de har faatt er biting! Jeg har valgt aa trekke den konklusjonen at det er han eldste gutten som har laert de det (hvor han har det ifra vet jeg ikke:p), jeg husker en av de foerste dagene paa senteret (i november) at jeg ble oensket gledelig velkommen av vaart lille "krapyl" med et bitt i armen, som faktisk resulterte et ganske kraftig blaamerke. Men ja, jeg valgte aa tilgi ham, siden han faktisk hyylgrein naar han ble konfrontert med det dagen etterpaa;) Og han har blitt bedre, han biter fortsatt litt, men ikke saa mye og ikke meg;) De 2 andre jentene vi har, de er ogsaa noen smaa krapyl avogtil. De er 2 aar, og deres hobby er aa gjoere rampestreker! De bare elsker aa gjoere alt som er galt, slik at de kan faa litt oppmerksomhet! Hehe, hva gjoer man med saant da??? Det er jo saaklart kjempedumt, de maa jo faa litt oppdragelse, men samtidig, avogtil saa gjoer de saa mange rare ting, at man ikke kan holde seg fra aa le:p Litt humor maa vel vaere lov?!

En ting er iallefall sikkert; jeg beundrer alle som oppdrar barn, og som har oppdratt anstendige, ordentlige barn (haaper jeg er et av dem, uansett, pappa, jeg er veldig fornoeyd!!!;) ). Jeg legger meg paa kne!!! Den siste uka har jeg da gjort et iherdig forsoek paa aa oppdra den lille 3aaringen vaar, og det er absolutt den stoerste, mest krevende og vanskeligste jobben jeg noen gang har hatt!! Det har seg saann at 6 av jentene, ei som er gravid, og 5 av de som har barn som naermer seg 1 aar, har begynt aa studere paa kvelden. Dette for aa ikke henge altfor langt etter i skolegangen sin. De drar paa skolen rundt halv 7, og er tilbake rundt halv 11. Dette betyr da at de jentene som er igjen paa senteret, og vi, maa hjelpe til med barna deres mens de er paa skolen. Dette er et stort ansvar og mye arbeid, men det gaar veldig bra. Jeg tenkte at dette maatte jo bare bli vanskelig, 4 barn som skal mates og legges, uten mamman sin! Men det viste seg aa vaere enklere enn jeg i utgangspunktet tenkte:) Jeg har da som sagt proevd aa oppdra den lille 3aaringen vaar, og vil paastaa at jeg lykkes litt bedre enn mange av jentene og moren selv, dette bare pga at jeg har en litt stoerre porsjon taalmodighet enn de! Men jammen krever det mye taalmodighet, oioioi, jeg maa innroemme at jeg maa telle til 10 veeeldig mange ganger, og puste dyyypt for aa ikke si noe jeg ikke burde si, eller gjoere noe jeg ikke burde gjoere. Men jeg klarte/klarer iallefall og gi han mat uten at han begynner aa grine (den gode gamle "gap opp, her kommer flyyyyet"-metoden, eller aa spise omkapp funker faktisk doedsbra:p), og faa han til aa sove uten de store problemene. Det er faktisk en stor seier i seg selv, tro meg!!! Saa jeg foeler meg bittelitt bedre rustet for barneoppdragelse enn tidligere, for jeg tror jeg har proevd meg paa den vanskeligste;) Haaper og tror at mine barn ikke blir saann iallefall! Saaklart, han er en helt utrooolig skjoenn unge, naar han bare vil, og jeg kommer til aa savne han saa utrolig mye, det er ikke mange jeg ler saa mye sammen med som sammen med ham, men ja, problemet er at han eeelsker rampestreker, og gjoer rampestreker for aa faa oppmerksomhet, dette er ikke en bra ting! Men som sagt, han er jo skjoenn da! Og foeler meg litt som en mamma for ham, kanskje litt fordi han som oftest heller vil vaere sammen med meg og Silje enn noen andre, inkludert sin mamma!

Paa babyfronten er det 2 nye babyer naa!! De er vel ca 1 uke gamle! Jeg har bare sett den ene enda, en liten skjoenn jente, og den siste som ble foedt var en liten gutt. Gleder meg til aa se ham ogsaa! Moren til den lille jenta er 15 aar, og moren til guttebabyen er 13 aar! Begge har triste historier...uheldigvis! Hun paa 15 aar vil ikke si hvem som er faren til barnet, men de antar at det er stefaren hennes. Kjempetrist, saa ung, og allerede har opplevd saa sterke ting mentalt. Hun var veldig redd foer foedselen, og nektet aa la seg undersoeke av legen, saa det er vel ganske sannsynlig at hun har opplevd et overgrep. Planen var at hun skulle ta keisersnitt, det gjoer de veldig ofte paa mindreaarige, men av en eller annen grunn saa nektet legen aa gjoere dette paa henne, fordi han mente det ikke var noen grunn for aa utsette henne for det. Saa det ble en vanlig foedsel, alt gikk bra, og resultatet ble en helt utrolig skjoenn liten jente:)

Den andre jenta, paa 13, har ogsaa en fael historie, men heldigvis, hun har en kjempesuper familie som stiller opp for henne, og har hjulpet henne masse. Faren til babyen hennes er mest sannsynlig presten i kirka deres. Tenk det da, en person som familien hadde SAA stor tillit til, ogsaa skjedde dette. Er det rart at denne stakkars 13-aarige jenta har faatt utviklet psykiske problemer til tross for at hun er saa ung?? Ikke i det hele tatt. Planen her var ogsaa at hun skulle ta keisersnitt, men legen var ikke saerlig samarbeidsvillig her heller, men det endte med at hun ble lagt inn paa sykehuset, programmert for keisersnitt. Men natten etter hun ble lagt inn, begynte riene, og da ville ikke legen operere henne lenger, og sa at hun maatte foede normalt. Men denne stakkars jenta var ikke forberedt paa dette. Hun hadde brukt maaneder paa aa psyke seg opp til keisersnitt, og var innstilt paa nesten null smerter. Og her kommer de i siste oeyeblikk, og sier at hun maa foede normalt, med smerter!! Vi var aa besoekte henne paa sykehuset, da var riene i full gang, og hun hadde saa vondt stakkars. Taarene rant paa henne, og hun var heeelt overbevist om at hun ikke klarte det. Men ja, hun maatte jo klare det..og det gjorde hun heldigvis, selv om jeg ikke en gang kan forestille meg hvor hardt det maatte vaere for henne, fysisk, men aller mest psykisk!! Resultatet ble iallefall en liten gutt, som jeg ikke har faatt muligheten til aa se enda. Planen er at hun skal vaere en liten stund hos oss paa senteret naa foerst, ogsaa skal hun dra hjem med familien sin. Jeg er helt sikker paa at hun kommer til aa klare seg kjempefint, hun er en saa sterk jente, og saa moden for aa vaere bare 13 aar, og med en familie som stoetter henne i alt hun trenger. Hun er en av de heldige uheldige, om man kan faa lov aa kalle de det.

Ellers, saa begynner jeg aa forberede meg til de siste ukene paa senteret, foeler meg ikke helt klar til det, ikke til aa reise, saa derfor trenger jeg litt forberedelsestid! Mine kjaere soeskenbarn, Ann Cathrin og Veronica har kommet til Lima, og det var veldig artig!!:) Kjemperart aa plutselig ha de her, det som har vaert min plass saa lenge naa, men utrolig koselig aa tilbringe tid med de, og godt aa ha noen som man kjenner saa godt, naar man har vaert langt borte fra det kjente og kjaere i saa lang tid:) Veronica skal snart reise tilbake til Norge, etter snart 7 mnd i Soer-Amerika, men Annca skal vaere her i Lima helt til juli! Saa blir godt aa ha henne her de siste ukene mine:)

Det tror jeg var denne maanedens oppdatering, forhaapentligvis foelger det mer, foer jeg vender nesen nordover igjen:)

Savner dere alle sammen saa mye!!!!!!!

Mange varme klemmer fra Stinemor i Peru :)