Stine i Peru

Skoleåret 06/07 skal jeg reise til Peru gjennom Strømmestiftelsen sitt utvekslingsprogram Act Now og er student ved Hald Internasjonale Senter. Denne bloggen skal jeg bruke til og skrive om inntrykk og opplevelser jeg får der.

Sunday, October 01, 2006

Nå tenker jeg at det kanskje kunne være greit å få ned noen tanker i forhold til at jeg faktisk snart skal reise... Om 9 dager er jeg faktisk i Lima, Peru!! Og akkurat nå er det en ganske sinnsyk tanke, og jeg kan egentlig ikke helt forestille meg det. Vanskelig å se for seg at en skal bo i et annet land, i mitt tilfelle i Peru, og at jeg skal skape meg en slags hverdag der. Lurer på hvordan en vanlig dag blir. Gleder meg til språkkurset vi skal ha i Lima. Da skal alle vi som skal til Sør-Amerika ha et felles språkkurs som varer i ca 3 uker. Vi er 4 stk som skal til Peru, og 6 stk som skal til La Paz og Santa Cruz i Bolivia. Så det blir sikkert kjempebra, godgjengen;) Under den perioden med språkkurset skal vi bo hos vertsfamilier, og jeg skal faktisk bo alene hos min familie. Det blir spennende, og jeg er igrunn ganske glad for det. Selv om jeg vet at det kommer til å bli veldig utfordrende i forhold til språket. Utrolig frustrerende å ikke kunne uttrykke seg, og ikke klare å si det man mener. Men det blir nok bra. Vi skal også litt rundt og besøke diverse mikrofinansprosjekter som Strømmestiftelsen har Lima, så det blir spennende. En ting er å høre om det, noe annet å se det med egne øyne.

En annen ting er at det sikkert blir kjemperart å reise fra Hald. Føler at vi har vært her så lenge, selv om det igrunn bare er 6 uker eller noe sånt. På fredag setter jeg kursen hjem, på gamle gode Valderøya, for å pakke om kofferten(e) og ta farvel til min kjære familie, som jeg faktisk ikke skal se på nesten 7 mnd. Det går nesten litt rundt for meg når jeg tenker på det, samtidig som det ikke går an å forestille seg det. Wææææ, så mange blandede følelser det går an å ha i hodet på en gang!!!! Rart hvordan disse følelsene påvirker en, på mange forskjellige måter. Og det er jammen ikke langt fra toppen til bunnen. Men heldigvis ikke så vanskelig å komme seg opp igjen heller. Jeg tror, eller igrunnen vet jeg, at jeg kommer til å savne alle folka her på Hald kjempemye. Vi har det så koselig her, og det føles så trygt og godt. Men det blir kjempebra å komme tilbake hit etter vi har vært ute, og dele erfaringer og opplevelser med noen som kan sette seg inn i min situasjon. Og plutselig kan alle de internasjonale snakke norsk, det blir sært altså. Nå går alt på engelsk, og vi snakker stort sett engelsk oss i mellom, uansett hvem man snakker med. Så det er en kjempebonus for oss som skal til Sør-Amerika; vi får trent engelsken vår masse her, og i tillegg lære spansk:)

Så som dere skjønner, er mine tanker og følelser om det å reise veldig blanda. Frykten for å føle utilstrekkelighet er ganske stor, jeg vet det kommer til å skje, derfor er det så skummelt å tenke på det. Tenk viss jeg ikke klarer å takle situasjonene jeg kommer til å havne i da??? Men som min kjære kusine sa til meg tidligere idag:"Er det noen som klarer å takle det, så er det du!" Jeg håper det stemmer, godt å høre slike ord, det varmer mitt hjerte!!:) Og det kommer til å være vanskelig med språket, så jeg gleder meg til jeg kan føle at jeg kan uttrykke meg greit, og ikke bare forstå hva folk sier til meg. Jeg vet jeg kommer til å savne familien min masse, for når ting er dritt, tenker man ofte på det trygge en har i livet, i mitt tilfelle; min familie. Savnet etter mine skjønne, herlige tantebarn kommer til å være spesielt stor, og det er lett å tenke på hva man går glipp av. Men jeg vet det kommer til å bli bra, på godt og vondt, og jeg vet jeg kommer til å få et bra år, dette er bare begynnelsen:)

Håper dere orker å følge med på bloggen min videre, og at jeg avogtil klarer å skrive noen kloke ord. Men det viktigste er at mine kjente og kjære kan få et innblikk i livet mitt, og det jeg opplever. Det blir nok litt terapi også dette her. Så håper jeg får tid til å oppdatere den etterhvert, at det ikke bare blir sånne skippertak, som jeg er ganske flink på;)

Men nå er det sent, og det er nå den siste uka her på høstkurset på Hald Internasjonale Senter og snart vender vi nesen sørover, motiverte, engasjerte, klare for å gjøre en forskjell, Vi hjelper folk i gang!!

Chao!!

0 Comments:

Post a Comment

<< Home