Action i Markens!

Mandag 18.september (som forresten var min 22-årsdag for de som ikke huska d;) ) var hele Act Now-gjengen på torget i Kristiansand, i anledning Internasjonal Uke, og stod på stand for Strømmestiftelsen. Det var helt utrolig gøy! I matchende sorte t-skjorter med slagordet "Vi hjelper folk i gang", delte vi ut gratis kaffe og boller, med en liten brosjyre på kjøpet, til de som befant seg i Markens tidlig en mandags morgen. "Vi i Strømmestiftelsen hjelper folk i gang, i Kristiansand med en bolle og kaffe på morgenen, i Sør hjelper vi folk med utdanning." Dette var noen av visdomsorda du kunne høre fra de entusiastiske Act Now'erne, og responsen var igrunn ganske god. Noen var desperate etter en kopp kaffe tidlig på morgenen, andre hadde hoppa over frokosten og var glad for en gratis bolle, mens andre var interessert i å høre mer om arbeidet til Strømmestiftelsen. Vi fortalte så godt vi kunne, og håper at vi kunne vise Strømmestiftelsen fra en god side. Vi hadde også en quiz folk kunne delta i, der premien er en gratis tur til et av Strømmestiftelsens prosjekter i Afrika eller Asia. Det er det man kaller en bra premie!!! I tillegg til å dele ut kaffe og boller, hadde vi diverse underh,oldning. Yessenia og Christina malte negler til de som ville det. Hver halvtime hadde Erick og gjengen capoeira-show, vi dansa litt afrikansk dans, koreografert av Neat, og Yessenia og Dino dansa litt boliviansk dans. Mye action og masse liv med andre ord! Dere som ikke var der gikk glipp av årets show;)

I år har Strømmestiftelsen mye fokus på utdanning. Vi tror at utdanning kan være til stor hjelp for å utrydde fattigdom. "Utdanning og utvikling henger uløselig sammen. Kunnskap åpner dører for den som vil utforske, påvirke og forandre. Strømmestiftelsens fokus er særlig barn som lever under risiko og usikkerhet ved å styrke deres oppvekstmiljø innen rammen av lokalsamfunnet."


Strømmestiftelsen jobber også med mikrofinans. Noe som er enda bedre enn å hjelpe folk, er å hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Mikrofinans går ut på at folk (spesielt kvinner), kan låne penger til å for eksempel starte sin egen lille bedrift. På den måten kan de få et startkapital, og dermed lære å stå på egne ben, i stedet for å være avhengig av andres hjelp. I stedet for å gi dem mat en dag, lærer man dem å skaffe maten selv, slik at de kan bli mette hver dag, ikke bare de dagene noen hjelper dem ved å gi dem "milde gaver". Dette er et av stegene til å utrydde fattigdom, som i og for seg er et stort mål, men forhåpentligvis ikke uoppnåelig...



Dino og Yessenia danser boliviansk folkedans

Brazilian night!!!!

7.september var altså den brasilianske nasjonaldagen, og i den anledning arrangerte brasilianerne "Brazilian night"! Kleskoden var gult eller grønt(fargene i det brasilianske flagget), og de aller fleste klarte fint å gjennomføre det. Mange brukte for eksempel anledningen til å ta på seg fotballdrakta til Brasil. Vi begynte kvelden med å få litt info om Brasil generelt, litt historie, og masse fine bilder. Så dansa Rafaela og Leandro litt for oss, helt til hele salen ble med på en slags brasiliansk polynese. Ble igrunn mer surring enn dansing, og det gikk ikke helt opp med gutt og jente, men det var jo morsomt likevel! Så ble kvelden avslutta i matsalen der de hadde laga brasiliansk mat til oss. Alt i alt; en morsom kveld:)

Andreas, Marit og Per

Camilla, Dino og Christina

Den brasilianske maten vi fikk servert

Silje, min kjære reisevenn og meg :)

Tenkte at det kunne være greit å legge ut litt informasjon om akkurat det arbeidet jeg skal gjøre i Peru, på mødrehjemmet i Lima(CEDETEP), nærmere bestemt Villa Maria del Truinfo, som er et slumstrøk som ligger ca.1,5time utenfor byen. Her er det som står på Hald-siden om prosjektet:


"CEDETEP er en peruansk organisasjon som har som formål å forbedre forholdene for kvinner i Peru, og da spesielt tenåringsmødre. Dette søker de å oppnå gjennom å generere arbeid som gir kvinnene en bærekraftig inntektsgrunnlag, å promotere kvinnene som verdifulle samt å gi dem undervisning i organisasjonsprosesser. Alt for at kvinnene skal kunne bli permanent økonomisk selvhjulpne.

Sammen med Strømmestiftelsen har CEDETEP bygd opp prosjektet ”Senter for tenåringsmødre” i José Galves, en av de fattigste bydelene i Lima. Dette er et senter der gravide tenåringer kan komme og få et sted å bo, videre får de også tilbud om hjelp med både medisinske, juridiske og psykiske problemer. Mange av jentene, som er mellom 12 og 18 år, har hatt en barndom preget av incest og voldtekter. Og nå befinner de seg i en veldig vanskelig situasjon, ofte uten støtte fra verken foreldrene eller barnefaren. På senteret får de hjelp til å stabilisere sin situasjon slik at de kan flytte hjem, eller hjelp til å stå på egne ben dersom det er det de ønsker. Denne hjelpen går ut på å gi mødrene opplæring i å ta vare på barna sine, samtidig som de får mulighet til å gå på skole, og ta kurs i blant annet baking og frisering. Kursene foregår inne på senteret, og er åpne for både de unge mødrene som bor på selve senteret, og også for tenåringsmødre i samme situasjon men med bopel utenfor senterets vegger. Mens mødrene jobber med utdannelsen sin kan ungene være i senterets barnehage.

I tillegg til arbeidet på senteret driver prosjektet også forebyggende kampanjer på skoler. Disse kampanjene tar opp temaer som seksualitet, helse, ernæring, sosiale og juridiske forhold, og formålet er å minske antallet uønskede graviditeter blant tenåringsjenter. Man håper også at disse kampanjene kan være med på å øke bevisstheten i den peruanske storbyen Lima, omkring denne problematikken.

Lima er hovedstaden i Peru, og her bor nesten en tredjedel av landets befolkning. Byen er grunnlagt på en ørken, og dette fører til det uunngåelige faktum at det er sand så godt som over alt.

De frivilliges arbeid går hovedsakelig ut på å delta i hverdagslivet på mødresenteret. Følge jentene til legen, eller når de skal ut for å selge brød, hjelpe med lekser, passe på at jentene utfører alle pliktene sine, og kanskje skifte en bleie eller to i et knipetak. I tillegg til disse rent praktiske gjøremålene gjør man en stor forskjell bare ved å være der, ved å være tilgjengelig for jentene og vise at hver enkelt av dem blir sett, og hørt. "


Så ja, som dere ser, så høres det veldig spennende ut, syns jeg ihvertfall! Ingen tvil om at det blir en utfordring, på mange måter, men jeg gleder meg virkelig til å dra, til å møte alle de jentene som bor på senteret, håper at jeg kan gjøre en forskjell i livet deres, og faktisk bety noe for dem.

Hola!!

Da er det vel på tide med en liten oppdatering her, har igrunn fått en del klager, så skal prøve å skjerpe meg;) Nå har vi vært 2 uker her på Hald, og det er igrunn litt rart, det føles så kort, samtidig som det føles lenge, fordi vi har opplevd så sinnsykt masse på så kort tid. De første dagene gikk til å hilse og snakke med folk, lære nye navn, og en haug med informasjon om alt mulig rart. Tror jeg har lært de fleste navna nå, men det var ikke så lett i begynnelsen å huske
hvem man hadde snakka med og ikke, og spesielt vanskelig var det å huske navna på de
internasjonale studentene! Men nå, har jeg kontroll:) Det er kjempeinteressant å snakke med de internasjonale, spør og grave om landene de kommer fra. Vær nysgjerrig, var beskjeden vi fikk en av de første dagene vi var her, og jeg tror jeg kan si at jeg har vært nysgjerrig:) Tror jeg skal prøve å være enda mer nysgjerrig!

Ellers så er vi kommet godt i gang med undervisningen, og har forelesninger hver dag, i diverse temaer. Noe av det vi har hatt om til nå er fattigdom(MAKE POVERTY HISTORY!!!), lederskap, info om Strømmestiftelsen,utviklingshistorie, konfliktløsning etcetc.:) Ganske interessante ting, og veldig interessante forelesninger. Mandag var vi på besøk på Strømmestiftelsen-kontoret i Kristiansand, og det var veldig koselig:) Fikk masse info om organisasjonen, og jeg må si at jeg virkelig liker det arbeidet Strømmestiftelsen gjør, og deres prinsipper! Så det var veldig bra. Etterpå var vi ute og spiste pizza med klassen. Kjempegøy å gjøre noe sosialt sammen bare oss på Act Now:) Så var vi på kino, før vi vendte tilbake til Mandal. Alt i alt en veldig vellykka dag:)


Ble mye på en gang d her, men blir sånn når man ikke skriver regelmessig!;)
Ihelga var vi på blåtur, til et leirskolested som heter Hynnekleiv, oppi landet et sted. På bussen dit samla de inn alle klokker og mobiler, så det var jo interessant. Uten mobil gikk helt greit, men det var litt slitsomt til tider å ikke ha klokke. Men det gikk faktisk himla greit, selv om jeg ikke aner når jeg la meg, og når jeg stod opp. Temaet for helga var "Team-building", veldig interessant. Vi starta lørdagsmorgen med litt undervisning i hvordan jobbe i team, og fikk forskjellige diskusjonsoppgaver vi skulle snakke med teampartneren vår om. Så gikk turen uti skauen, eller på fjellet, som mange av de internasjonale studentene ville si, men det var egentlig bare en haug. Der løste vi forskjellige teamoppgaver vi fikk, spiste blåbær, masse blåbær!, hadde vannkrig og ja, gikk i skauen. Første oppgava vi fikk var at den ene skulle være blind, og den andre skulle lede den blinde rundt i skauen, etter en rute som gruppelederen vår viste oss. Det var igrunn ganske gøy. Og det var ikke sånn at vi fulgte en sti liksom, vi gikk bare midt i skauen, i myra og maaasse lyng. Så det var moro, og jeg og Silje, som jeg skal reise til Peru sammen med, fungerte kjempebra sammen!! Så det lover bra for de 7 mnd vi har foran oss;) Det var igrunn lettest å være blind, og bare bli leda av Silje, føltes så trygt. Men det gikk igrunn greit å lede. Så konklusjonen på hele greia var vel at man må støtte hverandre i situasjoner der man ikke strekker til selv, tørre å spørre om hjelp når man ikke føler seg helt 100%. Så det var igrunn en lærerik dag for oss alle:) Alle gruppene lagde vært sitt innslag til kvelden, så det var en ganske moro underholdningskveld på lørdagen. Vi var også nede ved elva, tente opp bål, spilte gitar og sang og noen delte noen kloke ord sånn litt etterhvert. Veldig koselig:)


Så alt i alt har jeg det helt supert her på Hald, og ser enda mer frem til å reise nå!! Avogtil vil jeg bare reise med en gang, men tror igrunn det er greit å være her litt til også!:) Vi får vite de negative tinga sånn litt etterhvert, så kan være greit å vite litt av de også;) Veldig greit å kunne forberede seg litt. Idag kommer noen av de studentene som var på de praksisstedene som vi skal til, på besøk her, for å gi oss litt info å sånn, så det er bra! Følelsene er veldig opp og ned for tida, om det at jeg skal reise, og slik kommer det nok til å være hele oppholdet her, men prøver å snakke med folk, og dele tanker med de andre, for jeg tror det er veldig viktig. Og det er igrunn lett å snakke med folk her, fordi vi er så mange i samme situasjon.

Men nå er det frukttid her på skolen, og må prøve å finne ut noe mer om religion i Peru! Håper dere orker å lese alt, og at dere syns det ihvertfall er bittellitt interessant å lese bloggen min, blir forhåpentligvis bedre når jeg har reist, og får delt litt mer meningsfylte tanker!:)

God bless!:)

-Stine