Naa er tiden kommet for litt oppdatering om senteret tenkte jeg. Dere har kanskje lyst aa vite litt om hverdagen min, og om arbeidet mitt generelt. Men jeg maa innroemme at det faktisk er litt vanskelig aa si noe om det avogtil. For mye av det har blitt saa utrolig hverdagslig for meg naa, saa mye man ikke tenker over, ting som igrunnen er ganske absurde og uvanlige, men som bare blir vanlige etterhvert. Men jeg kan jo fortelle litt om noen av historiene til jentene, hvor noen av de er veldig triste.

Foer jul, i desember, hadde vi ganske mange jenter. De var helt opp i 17 stk, og jeg tror vi fant ut ganske fort at det er litt i det meste laget for bare 2 norske jenter. Men det gikk egentlig veldig bra. Vi har egentlig bare plass til 15 stk, men pga stor paagang, og en jente som skulle forlate senteret, saa klarte vi aa trykke inn 2 ekstra, bare for en liten periode. Meen, plutselig ble de 16. Noe skjedde, 3.juledag. Jeg og Silje hadde fri, for det var den dagen vi skulle reise til Cusco. Men naar vi stod opp og gikk ut for aa snakke med jentene, saa kunne de fortelle oss at naar noen av jentene hadde dratt paa legen den morgenen, hadde en av jentene stukket av. Vanligvis er det jeg eller Silje som foelger de til legen, men naar vi har fri, er det en av de jentene som har vaert paa senteret lengst som foelger de. Saa denne jenta saa altsaa dette som en gyllen sjanse til aa stikke av. Maa innroemme at jeg er veldig glad vi hadde fri den dagen, og at det ikke var jeg som hadde ansvaret for henne da!! Saa det ble jo litt oppstyr da, og vi tenkte at kanskje de kom til aa lete etter henne eller noe. Men det skjedde da ikke. For det funker slik paa senteret at jentene er ikke saa innestengt at de ikke klarer aa stikke av i det hele tatt. Viss de virkelig vil stikke av saa klarer de det, og man kan nesten ikke hindre de heller. Saa det denne jenta gjorde var at hun hadde sikkert avtalt med kjaeresten sin at hun skulle stikke av den dagen, ogsaa moete han. Han er 16 aar, akkurat som hun, og de har en baby som naa er 3mnd. Vi har ikke sett henne siden, men de sier at hun naa jobber med aa vaske frontruter paa biler, og bor med kjaeresten og familien hans. Jeg personlig syns det er veldig merkelig at hun velger aa ta en slik avgjoerelse, for jentene har jo det virkelig bra paa senteret. Men, hun er tydeligvis ikke enig, haaper det gaar bra med henne.

Saa saann ble de plutselig 16. Og rett etterpaa gikk vi ned til 15 stk. En av jentene dro fra senteret rett foer nyttaar. Hun hadde vaert nesten 2 aar paa senteret, og det var paa tide for henne og dra hjem til moren og soesteren sin. Hun er 18 aar naa, og har en soenn paa 1,5 aar, verdens nyyydeligste gutt:) Det skal vanligvis fungere slik at jentene ikke er paa senteret stort mer enn 1 aar. Etter 1 aar skal de ha laert det de skal laere, og senteret skal ha funnet en loesning for de, et sted de kan dra etterpaa. Av diverse grunner er det ikke alltid dette funker, avogtil trenger jentene litt lenger tid, men akkurat naa for tida funker dette veldig bra, det har virkelig kommet seg i forhold til for noen aar siden. Saa denne jenta har naa flyttet hjem til familien og har faatt seg jobb. Moren eller soesteren passer soennen mens hun jobber, og naar skolen begynner i mars skal hun fortsette der, hun har vel 2 eller 3 aar igjen foer hun kan begynne paa universitetet. Da har hun lyst aa studere grafisk design. Imponerende. Jeg slutter aldri aa bli imponert over de jentene, og alt de klarer. Selv om man skulle tro at mange av de ser paa fremtiden som hard og vanskelig, fordi situasjonen deres er som den er, har de haap, droemmer og maal, akkurat som oss andre. De er saa flinke!!!
Helt siden vi kom paa senteret i november har vi hatt en gravid jente, paa 11 aar. Tenk det, bare 11 aar, og gravid. Hun er oppvakt for aa vaere saa ung, men likevel, avogtil skinner det saa godt gjennom hvor gammel hun egentlig er. Bare det at hun ikke helt skjoenner at alt det hun har vaert gjennom ikke er bra, og hun skjoenner ikke at familien hennes ikke er gode folk. Naar hun var 9 aar, begynte faren og leie henne ut, til forskjellige eldre menn, som betalte godt. Dette gjorde de ti hun var 10-11 aar, men da var det en av mennene som gjerne ville betale faren litt ekstra, for at han skulle faa ha henne kun for seg selv. Dette sa selvfoelgelig faren ja til, for det var jo av oekonomisk fordel for han og familien. Denne mannen som ville ha henne for seg selv, er 64 aar og har myyye penger. Han behandla henne som sin egen lille "prinsesse", kjoepte ting til henne, og betalte faren godt. Men saa skjedde det da at hun ble gravid, som 11-aaring. Den seksuelle lavalderen i Peru er 16 aar, som i Norge, og den peruanske loven sier klart og tydelig at alle som bryter denne havner i fengsel. Saa da skulle man tro at denne saken var enkel, og 64-aaringen havner i fengsel. Men saa enkelt er det ikke i et land som Peru. Landet er preget av mye korrupsjon og det er lett og komme seg ut av ting som man ikke burde klare aa komme seg ut av. Alt man trenger er aa gjoere er aa betale litt ekstra, stikke litt penger i lomma paa noen, og det ordner seg som regel. Penger er makt, dessverre. Saa da denne jenta ble gravid, begynte den 64-aar gamle mannen og gi penger, og gaver til familien hennes, slik at de ikke skulle anmelde noe. Da saken kom til advokatene og politiet, gjorde han det samme med dem, rett og slett betalte seg ut. Saken er fortsatt oppe hos advokatene, men det er veldig vanskelig aa finne utav det. Bl.a fordi jenta selv sier forskjellige ting hele tiden, og forandrer paa historien. Dette fordi familien truer henne med at viss hun sier sannheten, kommer faren i fengsel, og det vil hun selvfoelgelig ikke. Derfor klarer ikke de aa loese opp i saken enda.

Planen var at hun skulle foede i februar, men det som skjedde var at i slutten av desember ble hun daarlig, og etter mange turer inn og ut av sykehuset foedte hun til slutten sin lille soenn. 2 mnd for tidlig, og han var slett ikke frisk. Han var kjempeliten, og foedt med masse infeksjoner. Dette var jo paa en maate litt forventa, siden moren er 11 aar og ikke helt i stand til aa bringe frem et barn, og faren 64 aar gammel. Saa etter en uke paa sykehuset og masse medisiner senere, doede den lille babyen. Man kan spoerre seg selv om dette var en god eller daarlig ting, men det blir vel alt etter oeyet som ser. Jenta selv ble jo ganske lei seg, selv om jeg tror egentlig ikke hun skjoenner helt hva som har skjedd. Hun er rett og slett for ung til aa forstaa og takle slike ting. Saa etter at babyen hennes doede har soesteren proevd aa lage mer problemer, og har sagt til advokatene at det er senteret sin skyld at barnet doede og var sykt, fordi jentene har det faelt paa senteret. Hun hadde sagt til advokaten at alle jentene sover paa samme rom, at de maa jobbe hele dagen, nesten ikke faar mat og at vi har et moerkt rom der vi straffer jentene. Saa her en dag kom advokatene paa besoek til senteret for aa se dette. De fikk omvisning av en av personalet, og tror igrunn de ble ganske overraska. De fikk se at jentene sover 3 og 3 paa rom, at vi har stor plass, at jentene som bor der faktisk er glade og fornoeyde og han fant ikke noe moerkt rom. De sa at de syns senteret saa bare fint ut, og at de ikke kunne skjoenne hva soesteren hennes snakka om. Saa da fikk de iallefall oppklart i det, og satt familien hennes i daarlig lys. Haaper de klarer aa ordne opp i det til slutt, at de tar han mannen som gjorde henne gravid, faren hennes som leide henne ut, og at det gaar an aa finne en god loesning for jenta selv. Hun har allerede opplevd saa altfor mye til aa bare vaere 11 aar, hun skjoenner det ikke bare selv. Men for en uke siden forlot hun senteret, og dro til et annet senter. Hun selv stakkars, trodde hun skulle hjem til familien, det var det hun hadde lyst til, men hun ble da overfoert til et annet senter i Lima. Et for bare vanlige ungdommer, ikke tenaaringsmoedre som hos oss. Haaper hun klarer seg der, og at jeg en dag faar moete henne igjen for aa se hvordan hun klarer seg.

Saa naa har vi 15 jenter, noen kommer og noen gaar, nesten litt vanskelig aa foelge med for tida. Og mange holder paa aa ordne opp papirer og diverse ting for aa dra fra senteret, eller for aa bli overfoert til andre senter. Men de fleste som er der naa har vi blitt godt kjent med, har god kontakt med de, og vi kommer naert innpaa dem, i og med at vi tilbringer saa mye tid sammen. Jeg kommer aldri til aa glemme alle de koselige stundene jeg har med de naar jeg bare sitter inne paa rommet deres om kveldene og vi snakker om alt og ingenting. De er saa utrolig herlige og gode jenter og det er imponerende at de klarer aa leve det livet de lever saa bra som de gjoer. De tar virkelig konsekvensene av sine tidligere handlinger paa en bra maate, og ofte skjoenner jeg bare ikke hvordan de klarer det. Men de klarer det, og til og med paa en bra maate! De har naa faatt en ny sjanse, og fremtiden deres ser, til tross for alt de har vaert gjennom, lys ut...