Stine i Peru

Skoleåret 06/07 skal jeg reise til Peru gjennom Strømmestiftelsen sitt utvekslingsprogram Act Now og er student ved Hald Internasjonale Senter. Denne bloggen skal jeg bruke til og skrive om inntrykk og opplevelser jeg får der.

Saturday, February 10, 2007

Paa foedestua!

Paa de maanedene vi har vaert paa senteret naa, saa har vi igrunn hatt en del gravide, og egentlig ganske mange foedsler. Men ofte har vi hatt fri de dagene det har vaert mest action. En gang i desember var jeg faktisk med paa sykehuset og leverte en av jentene som skulle foede. Hun hadde 7 cm aapning naar vi tok henne med til legen(det er vel vanlig aa ha 10cm naar babyen kommer, er det ikke??), og hun hadde veldig vondt, men de ble bare kjempesinte for at vi hadde tatt henne med dit, hun skulle jo snart foede, saa hun maatte paa sykehuset. Saa vi tok henne med til sykehuset i ambulansen, og noen timer senere hadde hun foedt en herlig liten gutt:) Actionfylt, men virker overraskende nok ganske hverdagslig naar man er midt oppe i det!

Forrige uke var det ogsaa tid for en ny foedsel. Hun er 16 aar, og var da altsaa gravid. Men ikke nok med det, saa har hun en datter fra foer, som er 1,5 aar. Det er usikkert hvem som er faren til den foerste datteren hennes, men begge tilfellene er iallefall misbruk/voldtekt. Den andre derimot, er det ganske sikkert jentas egen far som er far til babyen ogsaa, altsaa incest. Hvor sykt er ikke det?!? Da blir altsaa hennes eget barn ogsaa hennes soesken... Det finnes mange syke mennesker her i verden.... Og det som gjoer dette tilfellet bare enda verre (etter min mening), er at jenta selv er tibakestaaende. Hun kan ikke lese eller skrive, snakker lite og lavt, og liker stort sett og sitte for seg selv. Foer hun kom paa senteret hadde hun aldri brukt et toalett, og visste ikke hvordan hun skulle dusje seg. Tidligere bodde hun paa et lite rom sammen med bestemoren, soesteren, broren og den lille datteren sin. Saa vi alle har jo tenkt paa hvordan i alle dager skal denne jenta kunne klare aa ta seg av en vilter 1,5 aaring som elsker aa gjoere rampestreker og samtidig ha en liten baby. Og ikke minst, hun som snakker saa lite, tenk viss ikke hun sier ifra naar hun har vondt og foedselen setter i gang foer vi rekker aa dra paa sykehuset.

Saa en natt, ca. halv 2, satte det da i gang. Jeg vaaknet av at den hysteriske nattevakten Señora Elena stod og ropte utenfor vinduet mitt, "Señoriita, señoriiiita"! Men det som var, var at hun ikke sa noe om at jenta skulle foede, hun var saa stressa at hun bare loep rundt og snakka om ting jeg ikke skjoente, noe om papirer og febermaaler. Saa jeg skjoente det ikke der og da at det var det hun skulle, og jeg var saa troett at jeg bare ville sove. Men jeg hjalp henne og finne papirene hennes, ga henne pengene hun trengte, ogsaa sovna jeg igjen. Saa ikke foer jeg vaaknet paa morgenen, gikk det egentlig opp for meg at selvfoelgelig, det var jo foede hun skulle. Hehe, saann gaar det naar man er kraftig B-menneske og ikke helt fungerer foer en time etter man har vaakna;)

Men planen var at jeg skulle paa legekontoret med to av jentene dagen etter, bare en snartur for aa ta en sproeyte, og hente resultatene paa noen proever. Saa foerst naar vi kom ned dit, fikk vi vite at det var der hun hadde foedt. Vanligvis maa jenter som er mindreaarige paa det store sykehuset for aa foede, pga risikoen naar de er mindreaarige, men i dette tilfellet rakk de ikke det, for foedselen var saa godt i gang at de ikke kunne ta sjansen aa kjoere helt til sykehuset. Men paa legekontoret har de ogsaa en liten foedestue, saa det gikk bra. Paa mindre enn 2 timer foedte hun en herlig liten, frisk gutt. Saa naar vi fikk vite at hun var der ville vi selvfoelgelig se babyen, saa vi fikk komme inn og se. Jenta var sliten etter foedselen stakkars, men gutten var frisk og fin, saa det var bra. Nattevakten paa senteret var der nede sammen med henne, og plutselig sa hun at jeg maatte bli igjen der med jenta og babyen, for de kunne ikke vaere alene. Jenta var som sagt sliten, men det var ogsaa slik at det saa ikke ut som hun ville ha babyen. Vanligvis ser man lykkelige moedre med babyen i armene etter en foedsel, men i dette tilfellet var det ikke slik. Jenta selv laa i senga, med babyen et stykke bortenfor seg. Foerst tenkte jeg ikke saa mye over det, var mest opptatt med aa se paa babyen, men saa gikk det opp for meg at det hele saa litt rart ut. Og foer Señora Elena gikk, sa hun at jeg maatte sitte der hele tiden og passe paa de, for jenta hadde visst ikke lyst aa ha babyen. Jeg stod der litt som et spmtegn, for var ikke sikker paa om jeg hadde skjoent alt riktig. Men saa sa hun det en gang til(eller, egentlig 3 ganger til, det gjoer hun med alt hun sier, en gang er ikke nok!), at jeg maatte passe paa heeele tiden, slik at hun ga den mat, og ikke kasta babyen i golvet. Jepp, det var faktisk det hun sa.

Saa gikk hun, og der satt jeg, med jenta, en 6 timer gammel baby, og en stressa sykepleier som sprang mellom de 3 babyene som var paa rommet, og lurte paa hvordan jeg skulle passe paa at noen ikke kaster en baby paa golvet!? Hvordan i alle dager gjoer man det? Og hva gjoer man hvis det skulle skje?! Og oppi alt, kommer jordmora, og sier at jenta ikke klarer aa amme babyen helt, saa jeg maa laere henne hvordan hun skal gjoere det. Haha, saa mye erfaring som jeg har med amming liksom. Men ja, man klarer det man maa klare, sant? Og jeg fant fort ut at det var vel bare aa hoppe i det. Saa jeg satt der paa stolen min ved siden av senga hennes, passa paa at hun amma ca. hver halve time, og proevde saa godt jeg kunne aa laere henne aa amme, utifra det jeg syns saa logisk ut selv, og selvfoelgelig: passa paa at hun ikke kasta babyen paa golvet. Heldigvis gjorde hun aldri det. Og paa de 12 timene jeg satt der den dagen saa utviklinga veldig bra ut, jeg tror hun faktisk har laert aa bli glad i den naa. Men jeg fikk laert en del den dagen da, om gode ammestillinger og jeg skifta faktisk bleie paa den lille pjokken. Saa naa foeler jeg meg bittelitt mer overbevist om at naar jeg en dag faar min egen baby, saa skal jeg vel klare aa ta vare paa den;)

7 Comments:

  • At 5:46 AM, Blogger Ragnhild said…

    Stine!:)

    hmm..blei heilt maallaus oss no! Toffe sake du oppleve! Baade ej og Marte vart grepen av historia. Tenk at du e midt oppi alt ditta! Men du e toff Stine, og husk at Gud alltid e med dej! Du e aldri aaleine!:)

    Tenke paa dej og ber for dej!

    Gud velsigne dej!:)

    Klem fraa Ragnhild og Marte

     
  • At 6:39 AM, Blogger Nils-Ove Støbakk said…

    Du kjøme dej, Stine. Bjønde å ligne på et kjæringemne no - lært å skifte bleia og greier! hehe ;)

     
  • At 12:27 AM, Blogger Unknown said…

    Må innrømme at jeg ikke får lest så ofte hverken på din eller andre sine blogger. Men nå har jeg lest det siste innlegget ditt. Lurer på om alle disse sterke skjebnene går skikkelig inn på oss når vi kommer hjem og får det litt på avstand. Det blir liksom så mange av dem der vi er utplassert, sånn at det rett og slett ikke funker å ta alt inn over seg. Er sikker på at det var veldig godt for ho jenta å ha det der på fødestua. Godt å høre at det virker som om hun begynner å bli glad i ungen, selv om det må være utrolig vanskelig at det er hennes egen far som er faren. Verden er syk, og består av syke folk. Men så er det så utrolig mange bra folk her og! Sånne som deg.

    Gud velsigne deg Stine!

    Klemmer fra Eivind.

     
  • At 3:44 AM, Blogger Kay Amund said…

    Du oppleve masse i Peru, aa d virka som du gjer en kjempe jobb, he trua paa dej veit du ;).
    Men d e no ingen stor overaskelse:)
    Haape resten av tida blir bra aa at du laere masse.

    Klem fra Kay


    P.S
    Ej hekje faat brevet enda, men faer sjaa neste veke:P hehe
    Ej sendte et brev t dej for ei veke sia.. kanskje d kjome forst fram :)

     
  • At 6:58 AM, Blogger Steinar said…

    Sjallabajs Stine!

    Detta e sykt. Me lese om saann aa ser film om d, men d sjer vel ikkje? Tenkte aa skriva naage aent, men sitere heller Eivind for han skreiv d samma: "Lurer på om alle disse sterke skjebnene går skikkelig inn på oss når vi kommer hjem og får det litt på avstand. Det blir liksom så mange av dem der vi er utplassert, sånn at det rett og slett ikke funker å ta alt inn over seg." Takk Eivind aa takk Stine for at du "kjoeme deg"!??:)

     
  • At 8:16 AM, Blogger Unknown said…

    ganske sykt spor du meg, men det virker som om du taklet det bra! Staa paa Stine, du gjor en god jobb!

     
  • At 4:29 PM, Blogger Stine said…

    Steinar steinar... trodde du kjente meg saa godt naa at du skjoenner dialekta mi!;)

    Hehe, neida, jeg kan oversette!

    "Du kjoeme dej, Stine", betyr som foelger: "Du kommer deg, Stine", du blir bedre liksom!

    Entendido?;)

     

Post a Comment

<< Home