Avreise til Villa Maria del Triunfo..

Saa er dagen foer avreise kommet...og jeg sitter her paa internettkafeen i Campoy med veldig blandede foelelser. Jeg har hatt det kjempefint her, men jeg tror det blir veldig greit aa gjoere noe annet naa. Komme litt igang, foele seg litt nyttig. Naa gaar vi bare rundt her, foeler meg mer som en turist enn en som er her for aa hjelpe andre. Men snart skal jeg proeve aa hjelpe andre saa godt jeg kan. Jeg gleder meg til aa reise paa senteret, faa moete jentene ordentlig, laere alle navna (som nok blir en utfordring), faa hoere historiene til jentene som bor der, leke med alle de soete barna, holde de smaa babyene. Mange ting aa se frem til, men noe av det blir nok toeft til tider ogsaa. En opplevelse paa godt og vondt.

Idag hadde vi siste dag paa spanskkurset, og det var nok en lettelse for mange. Men vi har jo laert noe da, selv om ikke ting har vaert saa systematisk. Vi fikk tilbake eksamenen vaar, og fikk til og med et kursbevis der de hadde delt oss opp i nivaa, ikke no tull paa Euroidiomas! Saa fikk vi en slags fersken-juice i champagneglass, smaa soete Peru-kaker, en liten veske, i ekte Peru-stil og hilsen fra rektor. Saa kom vi til avskjeden, triste greier. Naa har alle reist til Bolivia!! Helt utrolig trist. Var ikke saa forberedt paa at vi maatte skilles, har hatt d saa fint sammen med alle sammen til naa, men plutselig maatte alle reise!:( Kommer til aa savne alle sammen kjempemasse, spesielt mine kjaere Campoy-jenter Hanne og Anna, men er heldigvis ikke saa lenge til vi sees igjen. Mest sannsynlig i slutten av desember-januar. Vi har planer om aa feire nyttaarsaften sammen, og jeg og Silje har planer om aa reise til Iquitos for aa besoeke Camilla og Elise, haaper vi faar til det!:)

Saa naa har jeg bare igjen aa pakke kofferten og si ha det til familien min. Saa baerer det til Villa Maria. Nytt sted, nye folk, nye utfordringer. Jeg aner ikke hva som venter meg, men jeg har hoert at ting er ikke bedre enn du gjoer dem til selv, saa jeg velger aa tenke at det blir bra, og at vi faar det bra. Uansett, jeg gaar heldigvis aldri alene :)

Til slutt noen bilder :)

Her er jeg paa en restaurant med familien min. Señor Andrè, señora Rosa, meg, Rosa og hennes soenn Jeremy (10 aar). Lille Melanie paa 6 aar var der ogsaa, men hun syns det var saa goey aa se paa kelneren naar han tok bilde at hun valgte aa staa bak kameraet. Her spiste vi en av de tradisjonelle rettene til Peru, ceviche, som er saann ca det verste jeg har smakt i hele mitt liv, for aa si det mildt. Men, jeg kan i alle fall skryte av at jeg, Stine Helen Saether, har spist raa fisk!! Det hadde du aldri trodd pappa!!;)

Her er meg og lille Belen paa 6 aar!:) Hun er barnebarnet til señoraen min, er 6 aar, veldig soet og elsker aa snakke:)

Til slutt maa jeg bare legge inn dette bildet. Dette er de trofaste Securitas-vaktene vaare i Zarate (der vi skifter buss naar vi reiser hjem fra skolen). De passer paa at bussen vaar stopper og at vi har det bra! Fra venstre: Cesar, Luis og selvfoelgelig; Josè, som er sjefen, og i foelge Hanne; hennes kjaereste (Zarate-kjaereste). Vi har sett disse hver dag siden vi kom hit til Lima, faktisk ganske hyggelige. Men, vi har laert noe, vi sa at vi ikke hadde tlf her i Peru!;) Les vamos a extrañar!!;)