Et livstegn!

Da har det vel egentlig gaatt altfor lang tid siden jeg har blogga, og siden jeg har fortalt om noe saerlig fornuftig. Som vanlig saa strekker rett og slett ikke tiden min til, asi es la vida, eller paa godt norsk: saann er livet.

For en uke siden, ca, kom jeg hjem fra 2 uker ferie, og en uke infield-kurs med vaare kjaere norske laerere. Vet ikke hvor mye jeg skal gaa inn paa ferieturen, men kan jo si litt om hvor jeg var og saann. Jeg feiret nyttaaret i Cusco, som ligger i Andes-fjella i Peru, 3350 moh, sammen med mine kjaere norske venner. Vi var hele Soer-Amerika gjengen fra Hald, unntatt vaar kjaere Christina, og pluss kjaeresten til Anna, Mads. Det var kjempekoselig. Vi gikk inn i det nye aaret sammen med hundrevis av andre paa plazaet i Cusco, har nesten aldri sett saa mange folk paa et sted, og stemningen var paa topp:) Det var ganske annerledes enn aa feire nyttaarsaften i Norge, men en ting som var ganske likt var kulden!! For det var faktisk himla kaldt. Saa det tok meg igrunn ikke mer enn et par dager i Cusco foer jeg maatte innroemme at jeg ikke savna vinteren og kulden i Norge likevel, noe som jeg tidligere var helt fast bestemt paa, hehe. Saann kan det gaa. Man vil alltid ha det man ikke har sant? Vi var i Cusco ca en uke, og dro ogsaa til Machu Picchu (en inkaruin-by), maatte nesten faa med oss dette siden vi var der likevel, og det var faktisk ganske fantastisk. Til og med Hanne som ellers er veldig skeptisk maatte innroemme at hun trodde disse ruinene var ekte;) Det ble generelt ganske mye ruiner og stein disse ukene, men man maa jo vaere litt turist naar man er paa ferie, sant?

Etter dette, skilte vi lag, og jeg dro videre sammen med Elise og Silje, til Puno, Copacabana og vi endte til slutt i La Paz. I Puno var vi bare i noen timer, for aa besoeke de flytende sivoeyene paa Titicaca-sjoen, noe som var utrolig kult. Titicaca-sjoen var kjempeflott, og det var straalende sol naar vi tok baaten utover (saa ble selvfoelgelig solbrent). Vi snakka med de som bodde paa oeyene, ja det bor faktisk folk der til vanlig, og de fortalte at de maa legge paa nytt sivlag paa oeyene hver 15.dag, heftig! Litt av en jobb de har, og litt av et liv. Vi fikk ogsaa sitte paa i en sivbaat for aa se oss litt rundt. Og etter en god middag/lunsj i sentrum av Puno dro vi videre, over grensa til Bolivia, og endte i Copacabana. Den ligger 3800 moh, og av en eller annen grunn er det utrolig mange hippier der. Hippier og smaa indianerdamer. En god blanding! Her ble vi ikke saa lenge, mest pga at det var saa sinnsykt kaldt der, og vaeret var generelt ikke bra, det hagla naar vi spiste frokost!! Saa det var det naermeste vi kom vinter i aar;) Saa etter en dag i Copacabana dro vi videre til La Paz og der besoekte jeg mitt kjaere soeskenbarn, Veronica, og det var kjempegoey!! Utrolig godt aa se henne igjen, og vi hadde maaaasse og snakke om. Saa dere som kjenner oss begge, kan kanskje tenke dere hvordan dette gikk;) Vi skravla en del, for aa si det saann! Det var ogsaa ganske herlig aa bo der hun bor, i huset til Misjonsalliansen i La Paz. For det var nesten som aa vaere i Norge igjen, hehe. Lenge siden jeg har sett et saa fint hus, med norsk standard, og sofa!! Hehe, man laerer aa sette pris paa de smaa ting, sant? De hadde til og med vaffeljern, og ostehoevel, dusjkabinett(!!!!) som hadde jevnt varmt vann og ikke minst; komfyr som ikke gaar paa gass! Fantastisk sier jeg bare;) Jeg var hos henne i en uke, saa fikk se litt av La Paz. Jeg var litt smaasyk mens jeg var der, men fikk med meg litt likevel! Blant annet var vi og kjoerte firhjulinger, oppe i fjellene, det var utrolig kult!!! Jeg trodde aldri jeg skulle toerre, de var jo saa store, men naar jeg kom meg oppaa og fikk kjoert litt, og hadde en person bak paa, saa var det igrunn bare utrolig kult! Aaaasu, que chevere;) Saa da kan jeg si jeg har gjort d ogsaa.

Saa kom tiden for infield, og dette skulle skje i Santa Cruz. Vi som allerede var i La Paz tok flyet, det var herlig, etter altfor mange lange bussturer rundt omkring, fly er definitivt kjappere og mer behagelig!! Vi visste det var varmt i Santa Cruz, saa etter 2 uker med masse kulde, gledde vi oss masse til aa komme til varmen! Eneste var at det regna en del, hele byen var jo oversvoemt, slik er det visst naar det regner i Santa Cruz, men hvem bryr seg, saa lenge det er varmt?? Typisk nordmenn;) Vi hadde en herlig uke i Santa Cruz, der vi bodde paa et kjempekoselig hotell, litt for god standard, som Tina sa, men herlig likevel. Rart med alle de kontrastene i hverdagen her. Faelt aa si det, men jeg tror nesten at jeg bare har blitt vant med det naa, saann er det bare. Vi som har penger, har rett og slett flere muligheter, og her blir man stadig vekk minnet paa det. Det er saa utrolig synlig. Ofte er det bare helt kvalmt. Men det var godt med infieldkurs, der vi fikk retta litt paa fokuset, som ikke alltid er helt riktig i hverdagen. Lett aa miste fokuset og henge seg opp i smaa ting som egentlig ikke betyr noe i det store og det hele. Var godt aa bli minnet paa hvorfor vi egentlig er her og at det faktisk betyr noe at vi er her. Det er naa vi har sjansen til aa gjoere noe. Men det er lett at dagene bare passerer, uten at man tenker noe saerlig over det, og egentlig ikke faar gjort saa mye. Saa tusen takk til Tina og Frode, for et helt supert infieldkurs, med gode forelesninger, opploeftende veiledningstime, god mat, norske blader, norsk broed, svoemmebasseng og en flott ridetur;)

Jeg skrev paa begynnelsen at jeg kanskje ikke skulle skrive saa mye om ferieturen, men det endte jo igrunnen opp med aa bli en del. Men saann er det ofte, ting blir ikke alltid som man tenker at de skal bli, saa jeg tror jeg bare slutter her, foer jeg skriver masse andre ting som jeg egentlig ikke hadde tenkt aa skrive;)

Cuidense!!